Ettergivelse av skattegjeld etter mange år: når det kan lykkes

Ettergivelse av gammel skattegjeld: to ulike veier

Gammel skattegjeld kan bli stående i årevis og vokse med renter og gebyrer. Innkrevingsmyndigheten kan ettergi skattekrav, det vil si frafalle dem helt eller delvis, og innkrevingsloven har to bestemmelser som er aktuelle for gammel gjeld.

Den første er § 18 annet ledd. Den gjelder krav med forfall mer enn ti år tilbake i tid, der videre innkreving ikke antas å gi dekning av betydning. Det er kreditorens interesse som teller: Å fortsette å kreve inn lønner seg ikke.

Den andre er § 19 første ledd. Den tar utgangspunkt i deg som skyldner. Du må være varig ute av stand til å betale, og årsaken må være særlig alvorlig sykdom eller lignende, slik at det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen.

De to hjemlene har ulike vilkår, og du kan bli vurdert etter begge. Kravet om at avgjørelsen ikke må virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoralen, står i begge. Loven gir verken rett til ettergivelse eller en egen regel om hvor gammel gjelden må være for å kunne ettergis etter § 19.

Krav som er mer enn ti år gamle og ikke gir dekning

Innkrevingsloven § 18 har to hovedvarianter. Etter første ledd kan Innkrevingsmyndigheten ettergi et krav helt eller delvis hvis det antas å gi like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving. Det kan for eksempel være aktuelt når en skyldner tilbyr et engangsbeløp som er mer enn etaten ellers ville fått inn. Etter annet ledd kan etaten ettergi krav med forfall mer enn ti år tilbake i tid dersom fortsatt innkreving ikke antas å gi dekning av betydning.

Etter annet ledd teller forfallsdatoen og utsiktene til å få penger. Ti år regnes fra forfallet og ikke fra datoen kravet ble fastsatt. Har du hatt utleggstrekk i alle disse årene og betalt jevnt, vil det være mindre aktuelt, for da gir innkrevingen dekning. Har etaten derimot gjentatte ganger konstatert at du ikke har noe å ta utlegg i, og situasjonen ikke ser ut til å endre seg, taler det for ettergivelse. En registrering som «intet til utlegg» er en del av bildet, og du kan lese mer om den i hva betyr intet til utlegg.

Loven sier at beslutning om ettergivelse etter § 18 ikke kan påklages. Har du fått avslag, er veien videre i praksis en ny søknad med nye opplysninger.

Når sykdom gjør at du varig ikke kan betale

Vilkårene i § 19 første ledd er flere, og alle må være oppfylt.

• Du er varig ute av stand til å betale kravet.
• Den svekkede betalingsevnen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker.
• Det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen.
• Avgjørelsen virker ikke støtende og svekker ikke den alminnelige betalingsmoralen.

Det må altså være en bakenforliggende årsak av tyngde. Dårlig økonomi alene er ikke nok, og det samme gjelder at du har mange forpliktelser eller forsørger andre. Slike forhold kan likevel inngå i vurderingen av hvor tyngende innkrevingen er.

Loven nevner ikke betalingsvilje. Kravet til at ettergivelsen ikke skal svekke betalingsmoralen betyr likevel at etaten ser på hvordan du har forholdt deg til kravet. En som har betalt det han kunne og vært i kontakt med etaten, står trolig sterkere enn en som har unngått den i årevis, men loven sier ikke dette uttrykkelig.

Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan etaten etter § 19 annet ledd innvilge betalingsavtale på samme vilkår. Etter tredje ledd kan etaten ikke ettergi krav som tilhører private kreditorer.

Slik går du frem og hva du må dokumentere

Du retter søknaden til Skatteetaten, som er innkrevingsmyndighet. Søknaden bør beskrive:

• hvilke krav du søker om ettergivelse for, og når de forfalt
• hvorfor du ikke har klart å betale, og hvilken sykdom eller lignende årsak som ligger bak
• inntekt, utgifter, gjeld og formue, gjerne med dokumentasjon fra lege, NAV eller skatteoppgjør

Du har plikt til å gi riktige opplysninger. Innkrevingsloven § 10 gir etaten rett til å kreve dokumentasjon av økonomien din, og uriktige opplysninger kan få følger. Ettergivelse av selve forsinkelsesrenten og gebyrer er et eget spørsmål etter § 20, og det krever særlige forhold.

Er gjelden så stor at ingen av delene passer, kan gjeldsordning være aktuelt. Skattegjeld som er oppstått før åpningen, kan da inngå i ordningen. Foreldelse er et annet spørsmål enn ettergivelse, og skattebetalingsloven § 12-1 sier når fristen begynner å løpe. Mer om hva som skjer hvis du ikke betaler, finner du i hva skjer hvis jeg ikke betaler restskatten.

Kort oppsummert

• Ettergivelse av gammel skattegjeld er mulig, men ikke en rett.
• Etter innkrevingsloven § 18 annet ledd kan krav med forfall for mer enn ti år siden ettergis når videre innkreving ikke gir dekning av betydning.
• Etter § 19 kan krav ettergis når du varig ikke kan betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende og innkrevingen er uforholdsmessig tyngende.
• Avgjørelsen må ikke virke støtende eller svekke betalingsmoralen. Beslutning etter § 18 kan ikke påklages.
• Send skriftlig søknad med dokumentasjon av helse og økonomi. Forsinkelsesrente og gebyr kan ettergis særskilt ved særlige forhold.