§ 55. Hvem er ansvarlig for forurensningsskade?

§ 55 forteller hvem som må betale hvis forurensning fører til skade. Hovedregelen er at eieren av eiendommen, anlegget eller virksomheten svarer for skaden uten at det kreves bevis for skyld - et såkalt objektivt ansvar. Det gjelder når eieren selv står for driften. Er det derimot en annen som faktisk driver eller bruker stedet, er det denne driftsansvarlige som bærer ansvaret alene, så lenge ikke eieren også kan klandres etter de vanlige skadebotreglene. Andre ledd gjelder de som bare bidrar indirekte, for eksempel gjennom leveranser, kontroll eller tilsyn. Disse går fri med mindre de har handlet med forsett eller uaktsomhet, og det legges vekt på om kravene man med rimelighet kunne stille til virksomheten, ble oversett.

Regelen fjerner behovet for å bevise at noe ble gjort feil hos eieren som selv driver stedet: det er nok at forurensningen kom fra eiendommen eller virksomheten. Tenk deg at en fabrikkeier også kjører fabrikken selv - da svarer eieren for utslippsskader uansett hvor forsiktig driften har vært. Leier en annen bedrift lokalene og står for produksjonen, er det i stedet denne leietakeren som må dekke skaden, ikke utleieren, med mindre utleieren selv har medvirket på en måte de vanlige erstatningsreglene fanger opp. For en transportør eller et rådgivningsfirma som bare har levert tjenester til den forurensende virksomheten, holder det ikke at noe gikk galt - det må vises at de selv var uforsiktige eller visste bedre.

Bestemmelsen står i kapittel 8 om erstatning for forurensningsskade, og hører sammen med de øvrige reglene der. § 53 avgrenser hva kapittelet dekker, og § 54 sier noe om når skaden må ha skjedd i Norge for å utløse ansvar. § 56 supplerer med en tålegrense: er forurensningen tillatt, må den også være urimelig eller unødig etter granneloven for at det skal utløses krav. § 57 beskriver hvilke typer tap som faktisk dekkes av ansvaret, mens § 58 gir en særlig ordning for skade på allemannsretter. § 59 løser spørsmålet om ansvar når flere kan ha bidratt til skaden, § 60 regulerer om erstatningen betales som ett beløp eller i avdrag, og § 61 åpner for at ansvaret kan lempes når eiendommen tåler særlig lite.