Objektivt ansvar for farlig virksomhet forklart
Objektivt ansvar for farlig virksomhet betyr at den som driver noe med en stadig, typisk og ekstraordinær risiko, kan måtte erstatte skaden selv om ingen har vært uforsiktig. Regelen er ulovfestet, altså laget av domstolene og ikke skrevet i én bestemt lov. Den er et unntak fra hovedregelen om at noen må ha opptrådt uaktsomt. Høyesterett bruker den med varsomhet, og vanlige hverdagsrisikoer faller utenfor.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva objektivt ansvar for farlig virksomhet går ut på
Hovedregelen i norsk erstatningsrett er skyldansvar. Du må vise at skadevolderen var uaktsom, altså gjorde noe en fornuftig person i samme situasjon ikke ville gjort. Forskjellen mellom de to typene ansvar er forklart i artikkelen om skyldansvar og objektivt ansvar.
Ved objektivt ansvar (ansvar uten skyld) holder det at skaden kommer fra en risiko som virksomheten skaper. Tanken er at den som tjener på eller kontrollerer en farlig aktivitet, bør bære kostnaden når faren slår til. Det er ofte også den parten som kan forsikre seg og fordele utgiften på mange kunder.
Noen former for objektivt ansvar står i lov. Bilansvarslova § 4 gir den skadde krav mot trafikkforsikringen «endå om ingen er skuld i skaden». Skadeserstatningsloven § 1-5 gjør eieren av et dyr ansvarlig for personskade uansett skyld, med unntak for skade som en motorvogns trafikkforsikring dekker. Forurensningsloven § 55 gjør eieren eller driveren ansvarlig for forurensningsskade «uten hensyn til egen skyld». Det ulovfestede ansvaret fyller hullene mellom disse lovene. Skadeserstatningsloven § 1-5 nr. 5 viser selv til «det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler».
Vilkårene: konstant, typisk og ekstraordinær risiko
Domstolene har formulert et krav om at risikoen må være «konstant, typisk og ekstraordinær».
- Konstant betyr at faren følger med virksomheten hele tiden og ikke bare dukker opp en sjelden gang.
- Typisk betyr at skaden er en følge av nettopp den faren virksomheten bærer i seg, og ikke et rent tilfeldig uhell.
- Ekstraordinær betyr at risikoen er større enn det vi alle må leve med i hverdagen, enten fordi skaden lett skjer eller fordi den kan bli svært stor.
Ved siden av disse kravene ser domstolene på hvem som står nærmest til å bære tapet. Har virksomheten kontroll over faren, nytte av den og mulighet til å forsikre seg? Kunne den skadde gjort noe for å beskytte seg? Svaret blir en helhetsvurdering, ikke en sjekkliste.
To dommer som viser hvor grensen går
Lillestrøm-ulykken i 2000 er det tydeligste eksemplet på ansvar. To godstog kolliderte, og en tankvogn med propan begynte å brenne. Rundt 2 000 mennesker ble evakuert i flere døgn. Høyesterett kom i Lillestrøm-dommen (Rt. 2006 s. 690) til at transport av store mengder farlig gods gjennom tett bebyggelse er en slik risiko som gir objektivt ansvar. Ansvaret omfattet også tapet til folk og bedrifter som bare måtte forlate området.
Spinning-dommen (HR-2019-52-A) gikk motsatt vei. En kvinne falt da setebolten på en spinningsykkel røk, og hun fikk en varig skade. Treningssenteret hadde ikke gjort noe galt. Høyesterett mente at slike bolter ryker svært sjelden, og at risikoen ikke skilte seg nok fra annen hverdagsrisiko. Senteret slapp ansvar, selv om skaden var alvorlig for henne.
Forskjellen ligger i hvor ekstraordinær faren er. Brennbar gass i et sentrum kan ramme mange på én gang. En treningssykkel er vanlig utstyr som folk flest bruker uten at noe skjer.
steinsprut fra sprengning ved en byggeplass
Linnea er 34 år og går forbi en byggeplass på vei til jobb. Entreprenøren sprenger ut fjell til en parkeringskjeller. En stein slynges ut over sikringsmattene og treffer henne i skulderen. Hun brekker kragebeinet og er sykmeldt i fem måneder.
Entreprenøren har fulgt alle regler. Mattene var lagt riktig, og det var varslet. Det er derfor vanskelig å vise at noen var uaktsom.
Sprengning er likevel et typisk eksempel på virksomhet der faren er stadig til stede og der et uhell kan bli alvorlig for folk rundt. Linnea kan derfor kreve erstatning etter det ulovfestede objektive ansvaret, uten å påvise feil. Hun må fortsatt dokumentere tapet. Hun har 12 000 kroner i utgifter til fysioterapi og reiser. Hun tjener 690 000 kroner i året, og sykepengene dekker lønnen hennes fullt ut, fordi inntekten er under seks ganger grunnbeløpet. Kravet hennes blir derfor utgiftene, ikke inntektstap. Får hun varige plager i skulderen, kan det komme krav om menerstatning i tillegg, hvis vilkårene for det er oppfylt.
Når objektivt ansvar for farlig virksomhet ikke hjelper deg
Det objektive ansvaret fjerner bare kravet om skyld. De andre vilkårene for erstatning gjelder fortsatt.
- Du må ha et tap som kan dokumenteres.
- Det må være årsakssammenheng: skaden må komme av den farlige virksomheten, og ikke av noe annet.
- Har du selv vært uforsiktig, kan erstatningen settes ned etter reglene om medvirkning i skadeserstatningsloven § 5-1.
- Har du frivillig gått inn i faren, for eksempel som deltaker i en risikosport, kan aksept av risiko føre til at du ikke får noe.
Ansvaret gjelder heller ikke vanlige aktiviteter bare fordi en skade først har skjedd. Et glatt fortau, en trapp eller en lekeplass vurderes normalt etter skyldregelen. Der må du vise at eieren burde ha gjort mer.
Slik bruker du regelen i et krav
Skriv kravet slik at begge grunnlagene er med. Forklar først hva som skjedde og hvorfor du mener virksomheten var uaktsom. Forklar deretter at virksomheten uansett innebærer en konstant, typisk og ekstraordinær risiko, og at skaden kom av nettopp den risikoen. Legg ved legeerklæringer og en oversikt over utgifter og tapt inntekt.
Kravet rettes mot den som driver virksomheten. Ofte er det et selskap med ansvarsforsikring, og det er forsikringsselskapet som behandler saken. Fristen for å kreve erstatning er normalt tre år fra du fikk eller burde ha skaffet deg kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig, etter foreldelsesloven § 9.
Kort oppsummert
- Objektivt ansvar for farlig virksomhet gir erstatning uten at noen har gjort feil.
- Risikoen må være konstant, typisk og ekstraordinær, og domstolene vurderer også hvem som best kan bære tapet.
- Farlig gods gjennom et sentrum ga ansvar i Lillestrøm-dommen, mens en sjelden boltsvikt på et treningssenter ikke gjorde det.
- Du må fortsatt vise tap og årsakssammenheng, og egen uforsiktighet kan sette ned erstatningen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.