§ 54. Hvor gjelder erstatningsreglene for forurensning

Paragrafen avgjør når erstatningsreglene i kapittel 8 kommer til bruk, sett i forhold til hvor skaden skjer. Hovedregelen er at reglene gjelder forurensningsskade som inntrer i Norge eller i den norske økonomiske sonen. De gjelder også for skade utenfor disse områdene, dersom skaden skyldes en hendelse eller virksomhet som har foregått på norsk sjø- eller landterritorium. Selv skader som faller helt utenfor dette virkeområdet, kan likevel behandles etter kapitlet, dersom norsk erstatningsrett skulle komme til anvendelse etter de vanlige reglene for hvilket lands rett som skal legges til grunn.

Reglene om virkeområdet er spesielt fleksible når det gjelder forebyggende tiltak: for at kapitlet skal komme til bruk for tiltak som skal avverge eller begrense en forurensningsskade, holder det at skaden kan inntre i et av de områdene kapitlet omfatter. Det er altså ikke noe krav om at skaden faktisk har skjedd. Skadelidte har dessuten et eget valg: han eller hun kan kreve at spørsmålet om erstatning avgjøres etter reglene i den staten hvor selve den forurensende handlingen eller virksomheten fant sted, i stedet for etter norsk rett.

Bestemmelsen viser til det generelle virkeområdet for hele loven i § 3 tredje ledd, som blant annet fastsetter at loven ikke gjelder for Svalbard og bare gjelder for Jan Mayen og bilandene i den utstrekning Kongen bestemmer. Paragrafen kompletterer dermed § 53, som fastsetter hva erstatningskapitlet saklig omfatter, mens paragrafen her avgjør hvor langt det geografisk når. Ansvarsgrunnlaget selv, altså hvem som kan holdes erstatningsansvarlig, følger av § 55, og de øvrige reglene om tålegrense, ansvarets omfang og lemping i §§ 56, 57 og 61 gjelder uavhengig av hvor i landet skaden har skjedd, så lenge virkeområdet etter paragrafen her er oppfylt.