§ 8-19. Arbeidsgiverperioden: hvordan den regnes

Paragrafen definerer arbeidsgiverperioden. Det er tiden i begynnelsen av et sykefravær der arbeidsgiveren, ikke trygden, betaler sykepengene. Perioden er på inntil 16 kalenderdager. Etter den tid overtar som hovedregel trygden (§ 8-17).

Andre ledd sier når perioden begynner å løpe. Den starter på første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet, og som arbeidsgiveren må betale sykepenger for (se § 8-18). Er du delvis sykmeldt av lege, begynner perioden allerede den første dagen du var delvis sykmeldt.

Tredje og fjerde ledd gjelder gjentatte fravær. Er det gått færre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, regnes det nye fraværet inn i den samme perioden. Har arbeidsgiveren allerede betalt en full periode, starter det ikke en ny hvis du blir syk igjen innen 16 dager etter at du gjenopptok arbeidet. Kort tid mellom fraværene gir altså ikke arbeidsgiveren en ny periode hver gang.

Paragrafen henger sammen med flere naboer. Arbeidsgiveren har bare ansvar når arbeidstakeren har vært ansatt lenge nok (§ 8-18). Ved langvarig sykdom kan trygden i enkelte tilfeller dekke sykepengene i perioden etter søknad (§ 8-20). Arbeidsgiveren kan også forsikre seg mot dette ansvaret (§ 8-21). Betaler arbeidsgiveren ikke, utbetaler trygden og krever pengene tilbake (§ 8-22). Egenmelding, som du kan bruke uten legeerklæring, er definert i § 8-23. En egen ankenemnd for sykepenger i arbeidsgiverperioden er omtalt i § 21-13.

Eksempel: En arbeidstaker er syk, blir frisk og er tilbake på jobb, men blir syk igjen kort tid etter. Er tiden mellom fraværene kortere enn perioden er lang, regnes det nye fraværet med i den samme perioden. Arbeidsgiveren får da ikke en ny periode å betale for.