§ 3-5. Trygdetid: slik regnes medlemstiden for pensjon

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-5. Trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 17, 17 A, 18 og 19

Som trygdetid etter kapitlene 17, 17 A, 18 og 19 regnes tidsrom etter 1. januar 1967 da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt.
I tillegg regnes som trygdetid kalenderår da medlemmet fyller 67 til og med 75 år og opptjener pensjonspoeng.
Et kalenderår som medlemmet har opptjent pensjonspoeng i, regnes som et helt års trygdetid.
Som trygdetid regnes også
  1. framtidig trygdetid for den avdøde ved beregning av omstillingsstønad, pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se § 3-7
  2. framtidig trygdetid for en tidligere familiepleier i tidsrommet fra pleieforholdet opphørte, til og med det året vedkommende fyller 66 år. Bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd andre punktum gjelder tilsvarende.
Når samlet trygdetid utgjør minst fem år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år.
Trygdetid i alderspensjoner medregnes fra utløpet av det året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året er ferdig.
For en alderspensjonist som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd etter kapittel 12, skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.
Trygdetid etter første ledd regnes som botid, se §§ 17-3, 18-3 og 19-3. Som botid regnes også tidsrom som medlem i trygden i år da vedkommende opptjente pensjonspoeng etter andre ledd.
Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 3-5
Hva betyr dette?

Trygdetid er tiden du regnes som medlem i folketrygden med rett til ytelser, og den brukes når ytelser etter kapitlene 17, 17 A, 18 og 19 skal beregnes. Grunnpensjonens størrelse følger av den (§ 3-2). Hovedregelen er at tid teller fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66, men bare for tiden etter 1. januar 1967. Tid mellom 1. januar 1937 og 1967 kan også telle, hvis du den gang ville ha oppfylt medlemsvilkårene. I tillegg teller årene fra 67 til og med 75 år, så lenge du opptjener pensjonspoeng. Et slikt år er ett helt års trygdetid. Når samlet trygdetid er minst fem år, rundes den av til nærmeste hele år.

Ved ytelser til gjenlevende ektefelle teller også den avdødes framtidige trygdetid. Det samme gjelder tidligere familiepleiere: framtidig trygdetid regnes fra pleieforholdet opphørte og til og med det året de fyller 66. Hvordan framtidig trygdetid fastsettes for en avdød, går fram av § 3-7. For alderspensjon gjelder en ekstra regel om tidspunkt: trygdetiden regnes fra utløpet av det året skatten for det aktuelle året er endelig fastsatt. Var du uføretrygdet da du fylte 67, skal trygdetiden i alderspensjonen minst tilsvare den du hadde i uføretrygden. Til sammenligning har uføretrygd en egen trygdetidsregel i § 12-12, der framtidig trygdetid løper fra uføretidspunktet til og med det året du fyller 66.

Trygdetid etter første ledd regnes også som botid. Botid får betydning i § 17-3, § 18-3 og § 19-3, som gjelder fortsatt medlemskap. Har du ikke lenger medlemskap, kan du likevel få alderspensjon med 20 års samlet botid. For omstillingsstønad kan det holde at den avdøde eller den gjenlevende har så lang botid. For barnepensjon kan en forelders botid gjøre at barnet beholder retten. Er botiden kortere enn 20 år, kan grunnpensjonen likevel gis etter en trygdetid som svarer til antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.

Paragrafen brukes mange steder: § 3-2 om grunnpensjon, § 17-6 om størrelsen på omstillingsstønad, § 17-15 om ytelser til tidligere familiepleier, § 18-5 om barnepensjon, § 19-2 om forutgående medlemskap og minste trygdetid, § 19-5 om basispensjon og § 19-8 om minste pensjonsnivå.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i folketrygdloven →
Gratis vurdering av din sak