§ 3-5. Trygdetid: slik regnes medlemstiden for pensjon
- Trygdetid er medlemstid fra 16 år til og med året du fyller 66, regnet fra 1. januar 1967.
- Årene fra 67 til og med 75 teller også når du opptjener pensjonspoeng.
- Ved ytelser til gjenlevende teller den avdødes framtidige trygdetid.
- Trygdetiden regnes også som botid, som kan gi rett til ytelser uten medlemskap.
§ 3-5. Trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 17, 17 A, 18 og 19
- framtidig trygdetid for den avdøde ved beregning av omstillingsstønad, pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, se § 3-7
- framtidig trygdetid for en tidligere familiepleier i tidsrommet fra pleieforholdet opphørte, til og med det året vedkommende fyller 66 år. Bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd andre punktum gjelder tilsvarende.
Trygdetid er tiden du regnes som medlem i folketrygden med rett til ytelser, og den brukes når ytelser etter kapitlene 17, 17 A, 18 og 19 skal beregnes. Grunnpensjonens størrelse følger av den (§ 3-2). Hovedregelen er at tid teller fra du fyller 16 til og med det året du fyller 66, men bare for tiden etter 1. januar 1967. Tid mellom 1. januar 1937 og 1967 kan også telle, hvis du den gang ville ha oppfylt medlemsvilkårene. I tillegg teller årene fra 67 til og med 75 år, så lenge du opptjener pensjonspoeng. Et slikt år er ett helt års trygdetid. Når samlet trygdetid er minst fem år, rundes den av til nærmeste hele år.
Ved ytelser til gjenlevende ektefelle teller også den avdødes framtidige trygdetid. Det samme gjelder tidligere familiepleiere: framtidig trygdetid regnes fra pleieforholdet opphørte og til og med det året de fyller 66. Hvordan framtidig trygdetid fastsettes for en avdød, går fram av § 3-7. For alderspensjon gjelder en ekstra regel om tidspunkt: trygdetiden regnes fra utløpet av det året skatten for det aktuelle året er endelig fastsatt. Var du uføretrygdet da du fylte 67, skal trygdetiden i alderspensjonen minst tilsvare den du hadde i uføretrygden. Til sammenligning har uføretrygd en egen trygdetidsregel i § 12-12, der framtidig trygdetid løper fra uføretidspunktet til og med det året du fyller 66.
Trygdetid etter første ledd regnes også som botid. Botid får betydning i § 17-3, § 18-3 og § 19-3, som gjelder fortsatt medlemskap. Har du ikke lenger medlemskap, kan du likevel få alderspensjon med 20 års samlet botid. For omstillingsstønad kan det holde at den avdøde eller den gjenlevende har så lang botid. For barnepensjon kan en forelders botid gjøre at barnet beholder retten. Er botiden kortere enn 20 år, kan grunnpensjonen likevel gis etter en trygdetid som svarer til antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.
Paragrafen brukes mange steder: § 3-2 om grunnpensjon, § 17-6 om størrelsen på omstillingsstønad, § 17-15 om ytelser til tidligere familiepleier, § 18-5 om barnepensjon, § 19-2 om forutgående medlemskap og minste trygdetid, § 19-5 om basispensjon og § 19-8 om minste pensjonsnivå.