§ 3-2. Grunnpensjon: trygdetid, full sats og 90 prosent-regelen
- Grunnpensjon bygger på trygdetid og er uavhengig av tidligere inntekt.
- Fem års trygdetid gir rett, 40 år gir full sats, og kortere tid gir forholdsmessig mindre.
- Full sats er ett grunnbeløp, men 90 prosent i visse tilfeller når du lever med ektefelle eller samboer.
- Samboere likestilles med ektefeller etter tolv av de siste atten månedene.
§ 3-2. Grunnpensjon
- som får uføretrygd eller alderspensjon,
- som får avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19, eller
- som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
Grunnpensjonen er den delen av pensjonen som ikke henger sammen med hva du har tjent. Det avgjørende er hvor lenge du har vært medlem i folketrygden. Har du under fem år, får du ingen grunnpensjon. Med 40 år eller mer får du full sats. Ligger du mellom, blir beløpet trappet ned i samme forhold. Full sats tilsvarer ett grunnbeløp, som er en størrelse folketrygden bruker som målestokk.
Satsen kan bli lavere når du bor sammen med noen. Lever du med en ektefelle som har uføretrygd eller alderspensjon, eller som tjener mer enn to grunnbeløp i året, er full sats 90 prosent av grunnbeløpet. Samboere som har bodd sammen i tolv av de siste atten månedene, behandles på samme måte som ektefeller. Samboer betyr her to ugifte som bor sammen og har eller har hatt felles barn, eller som tidligere har vært gift med hverandre (§ 1-5). Også visse ytelser til samboeren, for eksempel omstillingsstønad, gir 90 prosent. Eksempel, konstruert: en pensjonist med full trygdetid er gift med en som fortsatt har høy inntekt. Pensjonisten får da 90 prosent, ikke full sats.
Trygdetiden regnes etter § 3-5. Der teller medlemstid fra fylte 16 år til og med det året du fyller 66. Får du ytelse som gjenlevende etter en ektefelle, er det den avdødes trygdetid som gjelder, se § 3-7. Omstillingsstønaden i § 17-6 knyttes til den samme trygdetiden: full stønad krever 40 år etter §§ 3-5 og 3-7, og kortere tid gir forholdsmessig mindre. Særtillegget i § 3-3 er et eget tillegg til pensjonister uten tilleggspensjon eller med lite av den. For avtalefestet pensjon kan departementet gi regler om godskriving av pensjonspoeng, se § 3-19. Andre paragrafer henviser hit, blant dem § 19-16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle og § 19-11 om uttak før 67 år.