Pensjon og utlandet: slik får du norsk pensjon og pensjon fra andre land

Opptjent pensjon forsvinner ikke når du flytter

Alderspensjon fra folketrygden er opptjent gjennom arbeid og botid i Norge. Den kan du som hovedregel ta med deg ut. Nav skriver at du vanligvis kan ta norsk alderspensjon med til utlandet, men at du må sjekke hva det betyr for pensjonen, medlemskapet i folketrygden og helsedekningen hvis du er borte lenger enn tolv måneder.

Hvilke regler som gjelder, avhenger av hvor du flytter. Det finnes tre grupper: EØS-land, land Norge har trygdeavtale med utenfor EØS, og land uten noen avtale. Folketrygdloven sier uttrykkelig at reglene om alderspensjon skal fravikes i den utstrekning EØS-avtalen, trygdeforordningen og trygdeavtaler krever det (§ 20-1 a).

Flytter du til et annet EØS-land

EØS omfatter EU-landene pluss Island, Liechtenstein og Norge. Nav skriver at du kan ta alderspensjonen med deg og få samme beløp som om du bodde i Norge. Unntaket er tillegget for unge uføre. EØS-reglene gjelder som hovedregel også i Storbritannia og Sveits, selv om de ikke er med i EØS.

Perioder du har bodd eller jobbet i andre EØS-land, kan legges til trygdetiden din i Norge for å oppfylle kravet om minst fem års trygdetid. Det gir ikke i seg selv mer norsk pensjon, bare hjelp til å komme over kravet. Pensjon for utenlandske år betales av det landet der de ble opptjent.

Flytter du til et land med trygdeavtale

Norge har trygdeavtale med flere land utenfor EØS. Nav-siden om alderspensjon nevner blant andre Australia, Bosnia-Hercegovina, Canada, Chile, India, Israel, Montenegro, Serbia, Storbritannia, Sør-Korea, Tyrkia og USA. Her kan du vanligvis ta pensjonen med deg uten reduksjon. Hvilke land som er med, og hva avtalen gjelder, kan endre seg, så kontakt Nav før du flytter.

Flytter du til et land uten avtale

Her avhenger resultatet av hvor lenge du har bodd i Norge, og av når du er født. Nav oppgir at du som er født før 1963 vanligvis må ha minst 20 års botid i Norge mellom 16 og 67 år for å få full pensjon utbetalt i et land uten avtale. Er du født i 1963 eller senere, utbetales inntektspensjonen, men du trenger 20 år for å beholde garantipensjonen. Unge uføre og flyktninger har egne regler, og det er Nav som avgjør hva som gjelder i ditt tilfelle. Be om en vurdering før du flytter, ikke etterpå.

Loven bygger på dette i § 20-10: Det er et vilkår for garantipensjon at du er medlem i trygden eller har minst 20 års samlet trygdetid. Er du ikke lenger medlem, er det de 20 årene som gjelder. Flytter du etter 15 år i Norge til et land uten avtale, kan du dermed miste garantipensjonen.

Pensjon fra andre land betales av de landene

Har du jobbet i flere land, blir du ikke utbetalt en samlet pensjon fra ett sted. Nav oppgir at de bare betaler ut alderspensjon på grunnlag av det du har opptjent i Norge. Pensjon du har opptjent i et annet land, betales av dette landet, etter landets egne regler og landets egen pensjonsalder.

Hvordan du søker, avhenger av hvor du bor og hvor pensjonen kommer fra. Bor du i Norge og søker fra et EØS-land, Storbritannia eller Sveits, har Nav egne veiledninger. For avtaleland utenfor EØS, må du først sjekke at avtalen gjelder. Finnes det ingen avtale, kontakter du landets pensjonsmyndigheter selv. Se artikkelen om å søke pensjon fra utlandet.

Har du jobbet i utlandet for en norsk arbeidsgiver og betalt norsk skatt, har du vanligvis vært medlem i folketrygden hele tiden. Du kan likevel undersøke om du har rett til pensjon fra det andre landet.

Tjenestepensjon og AFP fra jobben følger ordningens egne regler, ikke folketrygdens. Spør leverandøren om pensjonen kan utbetales til utlandet, og om det påvirker beløpet eller skatten. Det samme gjelder privat sparing til pensjon, for eksempel individuell pensjonssparing.

Søker du norsk pensjon mens du bor i utlandet

Du må melde fra til Nav når du flytter, og til Folkeregisteret og Skatteetaten. Nav oppgir at det kan ta lengre tid å behandle en søknad fra utlandet, og at de kan be om leveattest. I enkelte avtaleland må du søke gjennom pensjonsmyndighetene i bostedslandet. Papirskjema finnes for dem som ikke kan søke digitalt.

Skatt på pensjon er et eget tema. Hvem som skatter til Norge, avhenger av bosted og avtale. Det er forklart i artikkelen om skatt på norsk pensjon i utlandet. Utenfor EØS trenger du som regel frivillig medlemskap i folketrygden for å være dekket av norsk helsehjelp.

Kontakt Nav i god tid. Spør om det er avtale med landet du flytter til, og hva som skjer med pensjonen din hvis du blir boende mer enn tolv måneder. Sjekk hvor mange års trygdetid du har, og om du er medlem i folketrygden mens du bor ute. Er du ikke medlem, er det antall år med trygdetid som avgjør om du beholder garantipensjonen.

Nav kan senere kreve en leveattest, det vil si en bekreftelse på at du lever, fra myndighetene i bostedslandet. Kommer ikke attesten, kan det få følger for utbetalingen.

Dødsfall i utlandet og klage på vedtak

Dør en pensjonist i utlandet, må Nav få beskjed så fort som mulig slik at utbetalingen stanses i tide. Nav ber om en kopi av dødsattesten. Pensjon som er utbetalt etter dødsmåneden, kan bli krevd tilbake. Har du pensjon fra flere land, må hvert land få melding.

Avslår Nav søknaden din, eller mener du at beløpet er feil regnet, kan du klage. Fristen er seks uker (§ 21-12 femte ledd). Nav oppgir at klager fra utlandet tar lengre tid, rundt tolv uker i den første omgangen. For pensjon fra et annet land gjelder det landets egne klageregler.

Kort oppsummert

• Opptjent norsk alderspensjon kan som hovedregel tas med til utlandet, men reglene avhenger av hvor du flytter.
• I andre EØS-land får du samme alderspensjon som i Norge, og utenlandsk tid kan hjelpe deg over kravet om fem års trygdetid.
• I land med trygdeavtale kan du vanligvis ta pensjonen med deg, men sjekk med Nav før du flytter.
• I land uten avtale trenger du 20 års botid eller trygdetid for å få full pensjon, og for å beholde garantipensjonen.
• Hvert land betaler pensjon for sin egen opptjening, og du søker hos hvert land.