§ 12-12. Trygdetid ved uføretrygd

Trygdetid er en faktor i utregningen av uføretrygd. Enkelt sagt er det tiden du har vært medlem i folketrygden med rett til ytelser, og den påvirker hvor mye du får. Tellingen starter tidligst når du fyller 16 år og går til og med det året du fyller 66. Loven tar utgangspunkt i tiden etter 1. januar 1967, men tid før den datoen teller også hvis du da ville ha oppfylt medlemskapsvilkårene.

Ved uføretrygd regnes også framtidig trygdetid med, fra uføretidspunktet fram til og med det året du fyller 66. Har du dekket mindre enn fire femdeler av tiden fra fylte 16 år til uføretidspunktet (opptjeningstiden), beregnes den framtidige trygdetiden som 40 år minus fire femdeler av opptjeningstiden. Er vilkåret om forutgående medlemskap oppfylt gjennom unntaket i § 12-2 andre ledd, starter framtidig trygdetid tidligst når du sist ble medlem, og tiden fram til det regnes som opptjeningstid. Gis uføretrygd etter § 12-2 tredje ledd, regnes ingen framtidig trygdetid med. Er trygdetiden fastsatt etter regelen om framtidig tid, må den beregnes på nytt når økt uføregrad gir et nytt uføretidspunkt. Er samlet trygdetid minst fem år, rundes den av til nærmeste hele år.

Trygdetiden brukes i § 12-13, der uføretrygden kuttes forholdsmessig når trygdetiden er kortere enn 40 år. Uføretidspunktet i § 12-8 avgjør hvor grensen mellom opptjent og framtidig tid går, og et nytt uføretidspunkt ved økt uføregrad gir ny beregning. Trygdetid er også temaet i § 3-5 og § 3-7, som gjelder andre ytelser (blant annet omstillingsstønad, pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle), og som viser hit. Paragrafene § 12-2 og § 12-3 om medlemskap og § 12-13 om størrelsen på uføretrygden viser også tilbake til denne bestemmelsen.