§ 18-5. Slik beregnes barnepensjonen

Paragrafen forteller hvor stor barnepensjonen er. Beløpet regnes ut som en faktor ganget med grunnbeløpet i folketrygden, for hvert barn og per år. Faktoren avhenger av om én eller begge foreldrene er døde. Den avhenger også av hvor lang trygdetid den avdøde hadde.

Når én forelder er død, er pensjonen én gang grunnbeløpet i året. Er begge døde, er den 2,25 ganger grunnbeløpet. Full pensjon krever 40 års trygdetid. Er trygdetiden kortere, kuttes pensjonen forholdsmessig. Ved to døde foreldre er det nok at én av dem har full trygdetid. Har ingen full trygdetid, brukes den av dem som hadde lengst.

Er juridisk foreldreskap bare fastsatt for én forelder, og denne er død, regnes pensjonen som om begge foreldrene var døde. Da får barnet den høyere satsen. Fjerde ledd gjelder barn som får pensjon etter unntaket i § 18-3 andre ledd bokstav b. For dem regnes trygdetiden som antall år med faktisk opptjent tilleggspensjon eller inntektspensjon.

Trygdetiden bygger på §§ 3-5 og 3-7. Etter § 3-5 regnes blant annet tid som medlem fra fylte 16 år til og med det året man fyller 66. Var den avdøde under 67 år, legges også framtidig trygdetid til fram til og med det året vedkommende ville ha fylt 66, jf. § 3-7. Eksempel: en forelder dør med kortere trygdetid enn 40 år. Barnet får da en tilsvarende mindre pensjon enn full sats.

Paragrafen må leses sammen med resten av kapitlet. § 18-6 viser til første ledd når et barn adopteres på en måte som ikke stanser pensjonen. Pensjonen kan dessuten reduseres under institusjonsopphold etter § 18-8 og stanses under soning etter § 18-9. Den faller bort så langt barnet har rett til uføretrygd, se § 18-7.