§ 17-3. Fortsatt medlemskap for gjenlevende

Denne paragrafen stiller krav til den som lever: du må selv være medlem i trygden for å få ytelser som gjenlevende ektefelle. Medlemskap er hovedregelen, men loven har et unntak for dem som ikke er medlem. Da får du likevel omstillingsstønad hvis du eller avdøde har minst 20 års samlet botid.

Botid er trygdetid etter reglene i § 3-5. Trygdetid er tiden du har vært medlem i trygden med rett til pensjonsytelser, fra fylte 16 år til og med året du fyller 66. Kalenderår mellom 67 og 75 år regnes med hvis du opptjener pensjonspoeng. Tid som medlem i slike år regnes også som botid. Trygdetiden rundes av til nærmeste hele år når den samlet er minst fem år.

Har både avdøde og du under 20 års botid, gis stønaden ut fra en trygdetid som svarer til avdødes poengår. Et poengår er et kalenderår etter 1966 der personen har opptjent pensjonspoeng, har framtidige pensjonspoeng eller er godskrevet poeng (§ 3-10). Poeng opptjenes for hvert år der pensjonsgivende inntekt er høyere enn grunnbeløpet (§ 3-13). Et poengår er altså en måleenhet for hvor lenge avdøde har vært i inntektsgivende arbeid, og den avgjør hvor mye trygdetid du får regnet.

Tredje ledd handler om unntakene i § 17-2, for eksempel for unge avdøde eller for dem som kunne fått en ytelse av tidligere opptjening. Stønad etter slike unntak beholder du bare så lenge du selv er medlem i trygden. Her er det altså ingen ekstra beskyttelse av den som mister medlemskapet, slik det er i andre ledd.

Paragrafen hører sammen med § 17-2 om avdødes medlemskap og § 17-4 om ekteskap og barn. Alle tre må være oppfylt for stønad etter § 17-5, og størrelsen følger av § 17-6. Ved dødsfall etter yrkesskade har § 17-12 egne regler som viser hit, og § 17a-2 er den tilsvarende regelen for de eldre ytelsene i kapittel 17 A.