§ 19-5. Basispensjon: grunnlaget for alderspensjonen

Basispensjon er grunnlaget alderspensjonen regnes ut fra. Den består av grunnpensjon og tilleggspensjon, begge beregnet etter reglene i kapittel 3. Basispensjonen er ikke det du får utbetalt hver måned. Den er en størrelse som senere deles på et forholdstall.

Andre ledd sier når nye poeng og trygdetid begynner å telle. Pensjonspoeng fra §§ 3-13, 3-14 og 3-16 tas med i tilleggspensjonen fra utløpet av året da skatteoppgjøret for det året er ferdig. Poengene kommer fra tre kilder. Etter § 3-13 opptjenes de på inntekt over grunnbeløpet, etter § 3-14 gjelder det for mottakere av uføretrygd, og etter § 3-16 godskrives poeng for omsorgsarbeid, blant annet for små barn. Trygdetiden regnes etter § 3-5.

Tredje ledd knytter basispensjonen til uttaket. Ved uttak deles basispensjonen på et forholdstall (se § 19-7 og § 19-10). Forholdstallet er et tall som justerer pensjonen etter levealder og uttaksalder. Etter § 19-10 gjøres basispensjonen og eventuelt basispensjonstillegg om til årlig pensjon på denne måten. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis, og den delen som ikke tas ut, føres over til en restpensjon.

Basispensjonen inngår i flere andre paragrafer. Pensjonstillegget etter § 19-9 regnes ut fra basispensjonen og minste pensjonsnivå etter § 19-8. Særreglene i § 19-16 om gjenlevende og § 19-20 om yrkesskade bygger også på begrepet.

Eksempel: En pensjonist har opptjent grunnpensjon og tilleggspensjon. Summen av de to er basispensjonen. Ved uttak deles den på forholdstallet, og resultatet er den årlige pensjonen.