§ 19-3. Medlemskap i trygden og alderspensjon
- Du må normalt være medlem i trygden for å få alderspensjon.
- Med minst 20 års botid får du pensjon selv om du ikke er medlem. Med kortere botid gis en tilpasset ytelse.
- Tilleggspensjon fra minsteytelser til unge uføre beholdes bare så lenge du er medlem.
§ 19-3. Fortsatt medlemskap
- tilleggspensjon,
- grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.
Hovedregelen er at du må være medlem i trygden for å ha rett til alderspensjon.
Andre ledd gir en viktig utvei: Er du ikke medlem, får du likevel alderspensjon med minst 20 års samlet botid, altså tid som medlem. Etter § 3-5 regnes trygdetid også som botid. Har du mindre botid, ytes tilleggspensjon, og grunnpensjonen regnes ut etter en trygdetid som svarer til antall poengår tilleggspensjonen bygger på.
Tredje ledd knytter sammen flere ytelser. Minste pensjonsnivå etter § 19-8 og pensjonstillegg etter § 19-9 regnes ut med samme trygdetid som grunnpensjonen. Fullt minste pensjonsnivå krever normalt 40 års trygdetid, og pensjonstillegget kommer når tilleggspensjonen er lav.
Fjerde ledd gjelder unge uføre. Tilleggspensjon som bygger på reglene om minsteytelse til unge uføre, beholdes bare så lenge pensjonisten er medlem. Det gjelder ytelser etter § 12-13 tredje ledd og § 3-22, og § 3-21, som nå er opphevet. § 3-22 gir garantert tilleggspensjon til unge uføre født i 1931–1940 og enkelte tidligere kull.
Endrer medlemskapet seg på en måte som påvirker pensjonen, skal pensjonen omregnes. Departementet gir nærmere regler i forskrift. Eksempel: En pensjonist som ikke lenger er medlem, får likevel pensjon hvis vedkommende har minst 20 års botid.
Paragrafen har en tvilling for gjenlevende i § 19-3 a. Vilkåret om fem års trygdetid står i § 19-2, og aldersgrensene står i § 19-4.