§ 19-8. Minste pensjonsnivå: satser og vilkår
- Minste pensjonsnivå krever minst fem års trygdetid, og fullt nivå krever 40 års trygdetid.
- Det finnes lav, ordinær og høy sats, avhengig av om og hvordan du bor sammen med ektefelle eller samboer.
- Er pensjonen lavere enn nivået, utbetales differansen som pensjonstillegg.
§ 19-8. Minste pensjonsnivå
- som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, uføretrygd, pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A, omstillingsstønad etter kapittel 17 eller overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar 2024, eller
- som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.
- Enslige alderspensjonister. Som enslig regnes her også ektefeller som ikke lever sammen.
- Personer som forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene i § 3-24 første og fjerde ledd slik bestemmelsene lød før 1. januar 2025.
Minste pensjonsnivå er den laveste samlede pensjonen loven gir en alderspensjonist. Har du minst fem års trygdetid, kan du ha rett til det. Fullt nivå krever 40 års trygdetid, og med kortere tid blir nivået redusert forholdsmessig. Er grunnpensjon og tilleggspensjon til sammen lavere enn nivået du har krav på, utbetales differansen som pensjonstillegg etter § 19-9.
Satsene fastsettes ved den årlige reguleringen og varierer med sivilstatus og ektefellens inntekt og pensjon. De gjelder uansett når pensjonen ble innvilget. Reguleringen står i § 19-14, der det også framgår at satsene for minste pensjonsnivå reguleres som pensjoner under utbetaling, med virkning fra 1. mai.
Tre hovedsatser brukes. Lav sats får den som bor sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon, slik § 3-19 beskriver. Ordinær sats gjelder blant annet ved samliv med en ektefelle med uføretrygd, eller med en ektefelle som ikke har slike ytelser, men inntekt over to ganger grunnbeløpet. Samboere kan få ordinær sats når samboerforholdet har vart i 12 av de siste 18 månedene, og samboeren har visse ytelser eller inntekt over to ganger grunnbeløpet. Høy sats får alle som ikke faller inn under de andre.
Det fastsettes egne satser for enslige alderspensjonister, også ektefeller som ikke bor sammen, og for personer som forsørger ektefelle over 60 år etter tidligere regler. Departementet kan gi forskrifter om minste samlede pensjonsnivå for pensjonistektepar og kan gjøre unntak fra reglene om lav sats.
Paragrafen har mange koblinger.
Eksempel: En pensjonist har kort trygdetid og lav opptjening av tilleggspensjon. Minste pensjonsnivå kuttes forholdsmessig for trygdetiden, og hvis pensjonen fortsatt ligger under det nivået, fyller pensjonstillegget opp differansen.