§ 3-3. Særtillegg til pensjonister

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Særtillegg er et tillegg til grunnpensjonen for pensjonister uten eller med lav tilleggspensjon.
Fullt særtillegg krever 40 års trygdetid, og Stortinget fastsetter satsen som prosent av grunnbeløpet.
Det gis ikke særtillegg til dem født fra og med 1943 med alderspensjon fra etter 2010.
Ektefellenes samlede tilleggspensjon og særtillegg skal minst utgjøre to ganger ordinær sats.

Lovteksten ordrett

§ 3-3. Særtillegg

Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Det ytes ikke særtillegg til alderspensjon gitt med virkning etter 2010 for personer født fra og med 1943, se §§ 19-8 og 19-9.

Det er et vilkår for rett til særtillegg at vedkommende har rett til grunnpensjon.

Fullt særtillegg ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir særtillegget tilsvarende mindre.

Stortinget fastsetter særtilleggets størrelse i prosent av grunnbeløpet. Det kan fastsettes en ordinær sats og en minstesats.

Det ytes særtillegg etter minstesatsen når pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats. Samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats.

For en pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg i § 3-24 første og fjerde ledd slik bestemmelsene lød før 1. januar 2025, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats.

Departementet gir forskrifter om beregning av særtillegg.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 3-3

Hva betyr dette?

Særtillegget er et tillegg til grunnpensjonen for pensjonister uten tilleggspensjon, eller med en tilleggspensjon som er lavere enn selve særtillegget. Har du en tilleggspensjon, trekkes den fra særtillegget. Får du mer i tilleggspensjon enn særtillegget utgjør, er det dermed ikke noe særtillegg igjen. Retten er knyttet til grunnpensjonen: uten rett til den får du heller ikke særtillegg. Fullt særtillegg krever 40 års trygdetid, og kortere tid gir tilsvarende mindre.

Stortinget bestemmer størrelsen som prosent av grunnbeløpet. Det kan være en ordinær sats og en minstesats. Har du en ektefelle med tilleggspensjon som er høyere enn særtillegget etter ordinær sats, får du minstesatsen. Ektefellene skal likevel til sammen ha minst det dobbelte av ordinær sats, regnet som tilleggspensjon og særtillegg samlet. Forsørget du en ektefelle over 60 år og oppfylte vilkårene for ektefelletillegg etter reglene som gjaldt før 1. januar 2025, blir særtillegget to ganger ordinær sats. Ektefelletillegget står i § 3-24, som nå er opphevet. Nærmere regler om utregningen gir departementet i forskrift.

Yngre årskull er holdt utenfor. Er du født i 1943 eller senere og får alderspensjon innvilget med virkning etter 2010, gis det ikke særtillegg. Da er det minste pensjonsnivå (§ 19-8) og pensjonstillegg (§ 19-9) som sikrer et gulv. Når grunnpensjon og tilleggspensjon til sammen ligger under det nivået du har rett til, blir differansen utbetalt som pensjonstillegg. Nivået avhenger av om du er enslig eller lever med ektefelle, og av ektefellens inntekt og pensjon.

Sammenhengen med resten av kapitlet er enkel. Grunnpensjonen som gir retten, er omtalt i § 3-2, trygdetiden i § 3-5 og § 3-7, og tilleggspensjonen som avløser særtillegget, i § 3-8. Paragrafen er også nevnt i § 22-8 om fradrag ved etterbetaling av pensjon.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →