§ 16-5. Opplysningsplikt om innskuddsgaranti

Paragrafen gir kunder rett til å få vite hvilken innskuddsgaranti som gjelder for pengene de har i banken. Innskuddsgaranti er en ordning som skal dekke innskyterne dersom et foretak ikke klarer å betale tilbake. Banker og andre foretak som tar imot innskudd her i landet, må selv gi denne informasjonen. Den skal komme skriftlig, være på norsk og være enkel å forstå. Kunden skal også få vite hva garantien faktisk omfatter.

Har kunden nettbank, kan banken legge den der i stedet for å sende brev. Kunden kan likevel be om papir, og da må banken sende det. Et eksempel: en kunde med nettbank åpner kontoen sin og finner et informasjonsark om garantien. Ønsker kunden å ha det på papir, må banken gi kunden det. Eksemplet er konstruert og bruker bare rollene i loven.

Departementet kan gi forskrifter (bindende regler gitt med hjemmel i loven) om opplysningsplikten. Det gjelder også hvor fritt foretakene kan bruke garantiordningene i markedsføringen sin. Videre kan departementet lage egne regler om garantiinformasjon fra finansforetak som ikke tar imot innskudd. Loven setter altså bare rammen, og detaljer om form og innhold kan ligge i slike regler.

Paragrafen står i kapitlet om forholdet til kunder. Nabobestemmelsen § 16-8 pålegger foretak å gi beskjed om renter, provisjoner og andre priser, mens § 16-5 gjelder garantien. § 16-1 krever at kundene møter ansatte med nødvendig kompetanse, og § 16-4 gir banker plikt til å ta imot kontanter og gjøre innskudd tilgjengelig som kontanter. § 16-6 åpner for forskrifter om prisfastsetting. Også § 5-5, om grensekryssende virksomhet fra en annen EØS-stat, viser hit.