§ 22-2. Pålegg, tvangsmulkt og tvangssalg av eierandeler

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Departementet kan pålegge at lovbrudd opphører, og sette frist.
Tvangsmulkt kan ilegges som engangsbeløp eller løpende beløp.
Eierandeler ervervet i strid med eierkontrollen skal tvangsselges, og stemmeretten faller bort.

Lovteksten ordrett

§ 22-2. Pålegg og tvangstiltak

(1) Departementet kan gi pålegg om at forhold i strid med denne loven eller bestemmelse gitt med hjemmel i loven skal opphøre. Departementet kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget.

(2) Departementet kan ilegge den som ikke etterkommer pålegg etter første ledd, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan ilegges i form av en engangsmulkt eller løpende mulkt. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse.

(3) Eierandel ervervet i strid med regler om eierkontroll skal umiddelbart tvangsselges. Det samme gjelder dersom en tillatelse er tilbakekalt etter § 6-4 femte ledd. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6 jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse. Det kan ikke utøves stemmerett for slike eierandeler. Dersom departementet har grunn til å anta at en eier av en kvalifisert eierandel i et finansforetak utviser eller vil utvise handlemåte som vil være i strid med forsvarlig og betryggende forvaltning av finansforetaket, kan departementet treffe vedtak om pålegg eller forbud etter reglene i første og annet ledd, herunder at det ikke kan utøves stemmerett for eierandelene.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 22-2

Hva betyr dette?

Paragrafen gir departementet verktøy for å få slutt på lovbrudd. Første ledd gjelder pålegg om å stanse forhold som strider mot loven eller regler gitt med hjemmel i den. Departementet kan sette en frist for å rette opp.

Etterlever ikke noen pålegget, kan departementet ilegge tvangsmulkt (et pengebeløp som skal presse frem retting) til staten. Mulkten kan være et engangsbeløp eller løpe over tid. Departementet kan gi forskrift om hvordan mulkten fastsettes og hvor stor den blir.

Tredje ledd handler om eierkontroll. En eierandel som er ervervet i strid med reglene om eierkontroll, skal tvangsselges umiddelbart. Det samme gjelder når en tillatelse er tilbakekalt etter § 6-4 femte ledd. Etter § 6-4 kan departementet tilbakekalle tillatelse til å erverve en kvalifisert eierandel hvis innehaveren opptrer slik at forutsetningene for tillatelsen ikke lenger er til stede. Stemmerett kan ikke brukes for slike andeler. En regel i tvangsfullbyrdelsesloven om nærmere gjennomføring av salget gjelder ikke her.

Departementet kan også gripe inn mot eiere som ennå ikke har brutt noe, men som ventes å opptre i strid med forsvarlig og betryggende forvaltning av finansforetaket. Vedtaket kan være et pålegg eller forbud, blant annet forbud mot å bruke stemmerett. Det gjelder eiere av kvalifisert eierandel.

Paragrafen ligger i kapittelet om straff og sanksjoner. Straff står i § 22-1 (bøter, eller fengsel i inntil ett år under særlig skjerpende omstendigheter). § 22-3 pålegger eiere å gi opplysninger til Finanstilsynet. § 22-4 gir Finanstilsynet adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på reglene om revisjonsutvalg og valg av revisor, mens § 22-5 nevner momenter som grovhet, varighet og samarbeid. Fristen for å ilegge gebyr er fem år etter at bruddet opphørte (§ 22-6). § 22-7 gir taushetsplikt om varslere, og § 22-9 handler om forbud mot ledelsesfunksjon.

Eksempel: En eier kjøper en andel uten å ha fått tillatelse. Andelen må selges umiddelbart, og eieren kan ikke stemme med den i mellomtiden.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →