§ 20-54. Bidrag fra innskuddsgarantifondet til krisetiltaksfondet

Paragrafen sier hva innskuddsgarantiordningen skal betale til krisetiltaksfondet når Finanstilsynet velger tiltak som gjør at kundene i et medlemsforetak fortsatt kommer til pengene sine. Banker med hovedsete her skal etter § 19-2 være medlem av ordningen. Beløpet er et kontantbeløp som fastsettes på grunnlag av verdivurderingen etter § 20-16.

Beløpet regnes ut på to måter. Ved intern oppkapitalisering (§§ 20-24 til 20-26; gjeld skrives ned eller gjøres om til egenkapital) tilsvarer det nedskrivingen de garanterte innskuddene ville fått hvis de ikke hadde vært unntatt. Loven forutsetter at garanterte innskudd er unntatt fra intern oppkapitalisering. Ved andre krisetiltak etter § 20-19 tilsvarer beløpet tapet innskuddene ville blitt påført dersom kreditorenes tap heller var fordelt etter bestemmelsene i § 20-31 om avvikling.

Beløpet har tak. Det kan ikke overstige tapet ordningen ville hatt ved avvikling etter § 20-29, og heller ikke 50 prosent av minstekravet til garantifondet i § 19-9 første ledd. Minstekravet der er 0,8 prosent av samlede garanterte innskudd. Departementet kan gjøre unntak fra 50-prosentgrensen i særlige tilfeller med behov for et større beløp. Finanstilsynet fastsetter bidraget i samråd med Bankenes sikringsfond. Viser en ny verdivurdering etter § 20-38 at bidraget var høyere enn tillatt, skal krisetiltaksfondet betale tilbake differansen.

Femte ledd gjelder de tilfellene der de garanterte innskuddene i et foretak fullt ut er flyttet til et annet foretak etter § 20-21 eller § 20-22. Innskyterne har da ikke rett til dekning for den delen av innskuddene som ikke ble flyttet. Bidraget betales inn i fondet som § 20-50 beskriver, og pengene kan brukes til formål som § 20-52 lister opp, blant annet erstatning etter § 20-38 tredje ledd. § 20-55 om regress og § 20-56 om forvaltning i Bankenes sikringsfond hører til samme rekke.