§ 20-56. Bankenes sikringsfond og forvaltningen av krisetiltaksfondet

Bankenes sikringsfond har to roller for krisetiltaksfondet: å forvalte pengene og å utføre administrative oppgaver. Forvaltningen gjelder plasseringen: etter § 20-50 skal pengene holdes i eiendeler med lav risiko som lett kan selges. Administrative oppgaver kan sikringsfondet ta seg av når reglene ikke sier at de skal avgjøres ved vedtak fra Finanstilsynet. Fondet gjør praktisk arbeid, men treffer ikke de vedtakene loven legger til Finanstilsynet.

Blant oppgavene loven nevner, er at sikringsfondet beregner og krever inn årlige bidrag og tilleggsbidrag, og følger med på at minstekravet i § 20-50 første ledd nås. Det beregner utbetalinger etter § 20-52 og § 20-53. Det beregner og overfører også bidraget fra innskuddsgarantifondet etter § 20-54. I tillegg lager det låneavtaler for fondets opptak av lån (§ 20-50 fjerde ledd) og fører de innlånte pengene over til fondet.

Sikringsfondet skal også lage årsmelding og årsregnskap for krisetiltaksfondet og sende dem til departementet, Finanstilsynet og Norges Bank. Krisetiltaksfondet har dermed sitt eget regnskap, som tre myndigheter får se.

Eksempel: garantiordningen skal betale et beløp til krisetiltaksfondet etter § 20-54. Tilsynet fastsetter beløpet i samråd med sikringsfondet. Sikringsfondet regner så ut og overfører pengene til fondet det selv forvalter.

Grensen mellom sikringsfondets og tilsynets oppgaver er sentral. § 20-51 regulerer bidragene foretakene betaler inn, som sikringsfondet beregner og krever inn. Vedtak om foretakenes bidrag kan påklages til departementet, se § 20-57. Regelen om forvaltning finnes også i § 20-50 annet ledd. Hva pengene kan brukes til, følger av § 20-52 og § 20-53, og § 20-55 gir tilsynet adgang til å kreve tilbake utbetalte midler fra foretaket.