§ 20-29. Avvikling under offentlig administrasjon: når banken ikke reddes

Paragrafen er alternativet til krisehåndtering. Departementet skal vedta avvikling under offentlig administrasjon når to av de tre vilkårene for krisehåndtering er oppfylt, men allmenne interesser ikke tilsier at foretaket bør krisehåndteres. De to vilkårene som må være oppfylt, er at foretaket er eller snart vil bli kriserammet, og at hverken private tiltak eller de tidligere tiltakene rimelig kan forhindre det. Det tredje vilkåret, allmenne interesser, er det som mangler.

Vedtaket får mye offentlighet. Det skal meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond, meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres så snart som mulig. Det skal også registreres i et verdipapirregister og tinglyses for fast eiendom. Foretaket må føye «Under offentlig administrasjon» til navnet sitt, slik at alle som møter det, ser situasjonen.

To andre paragrafer gjelder tilsvarende. Den første krever at det gjøres en verdivurdering før vedtaket, av sakkyndige som er uavhengige av foretaket og myndighetene, og at den blant annet gir et overslag over kreditorenes og eiernes stilling ved en avvikling. Den andre gjelder administrasjonsstyret. Finanstilsynet skal oppnevne det, med minst tre medlemmer, og det skal fungere som styre i opptil ett år.

Vedtaket setter i gang en kjede av regler. Virkningene er i § 20-30: de tidligere organene trer ut, administrasjonsstyret overtar, og foretaket kan ikke ta imot nye innskudd eller betale ut til kreditorer uten tilsynets samtykke. Selve avviklingen er i § 20-31, som også brukes hvis en krisehåndtering ikke fører fram innen ett år. Rekkefølgen mellom kravene styres av § 20-32. Vilkåret om allmenne interesser henger sammen med målene i § 20-15 tredje ledd, som blant annet er å beskytte innskudd og unngå smitte i finanssystemet.