§ 20-19. Valg av krisetiltak

Paragrafen gir Finanstilsynet en verktøykasse, men først etter at departementet har vedtatt krisehåndtering etter § 20-15. Fire tiltak står til rådighet. Det ene er intern oppkapitalisering (§§ 20-24 til 20-26), der gjeld skrives ned eller gjøres om til egenkapital. De tre andre er overdragelser: til et annet foretak med tillatelse (§ 20-21), til et broforetak, et statlig eid midlertidig foretak (§ 20-22), og til et forvaltningsforetak som skal forvalte og avvikle det overtatte (§ 20-23).

Et broforetak skal være helt eller delvis eid av staten og selges videre til private innen to år etter siste overdragelse, med mulighet for forlengelse. Et forvaltningsforetak skal også være helt eller delvis statlig eid, og forvalte det overtatte for best mulig resultat ved senere salg eller avvikling. Overdragelse til annet foretak skjer ved salg til et foretak med tillatelse etter § 12-1, prises så nær verdivurderingen som mulig og skjer på kommersielle vilkår.

Tiltakene kan brukes hver for seg eller sammen. Overdragelse til forvaltningsforetak kan likevel ikke brukes alene, bare sammen med andre tiltak. Overføres bare en del av virksomheten til annet foretak eller broforetak, skal det som er igjen avvikles etter §§ 20-29 til 20-32, med mindre resten går til et forvaltningsforetak. Reglene om avvikling bygger på prioritetsrekkefølgen i § 20-32.

Ved valget skal Finanstilsynet legge vekt på formålene i § 20-15 tredje ledd, som å sikre kritiske funksjoner og beskytte innskudd. Nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter § 20-14 skal gjennomføres før eller samtidig med tiltak som gjør at kreditorene bærer tap eller får kravene sine konvertert. Ansvarlig kapital tas altså først. Departementet, administrasjonsstyret, Norges Bank og sikringsfondet skal få beskjed om vedtaket uten unødig opphold.

Dermed er § 20-19 tilsynets side av samme prosess. § 20-20 setter rammene for bruken: eierne bærer tap først, og ingen kreditor skal få større tap enn ved avvikling.