§ 19-9. Innskuddsgarantiordningen: fond og tilgjengelige midler

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Fondet skal minst svare til 0,8 prosent av garanterte innskudd, og pengene skal plasseres trygt.
Mangler det penger i fondet, dekker medlemsbankene differansen gjennom garanti.
Ordningen skal ha alternative finansieringskilder og kan låne for å få betalt ut innskudd.
Bidrag og bruk av midler er regulert i § 19-10 og § 19-11.

Lovteksten ordrett

§ 19-9. Tilgjengelige midler

(1) Innskuddsgarantiordningen skal ha hensiktsmessige systemer for å beregne sitt garantiansvar. Ordningen skal til enhver tid ha tilgjengelig et innskuddsgarantifond og andre midler som står i et rimelig forhold til garantiansvaret. Innskuddsgarantifondet skal utgjøre et beløp som minst tilsvarer 0,8 prosent av samlede garanterte innskudd.

(2) Midlene i innskuddsgarantifondet skal plasseres i likvide eiendeler med lav risiko.

(3) Er innskuddsgarantifondet mindre enn minstekravet etter første ledd, skal manglende beløp dekkes ved garanti fra medlemmene. Garantibeløpet skal fordeles mellom medlemmene etter reglene i § 19-10 tredje og fjerde ledd. Det enkelte medlems garantiansvar skal begrenses i samme omfang som tilleggsbidrag etter § 19-10 annet ledd.

(4) Innskuddsgarantiordningen skal ha etablert alternative finansieringsordninger i det omfang som er nødvendig for å dekke antatt likviditetsbehov ved utbetalingskrav. Innskuddsgarantiordningen kan også ta opp lån fra andre kilder for å sikre utbetaling av garanterte innskudd.

(5) Departementet kan i forskrift gi regler om garantiordningens adgang til å yte lån til eller å ta opp lån i garantiordning i annen EØS-stat.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 19-9

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvor mye penger innskuddsgarantiordningen må ha klare. Ordningen sørger for at bankkunder får igjen garanterte innskudd (penger på konto) hvis en bank ikke kan betale. For å kunne love dette må den ha gode verktøy for å regne ut hvor stort ansvar den kan få. Den må også alltid ha et fond og andre midler som står i et rimelig forhold til ansvaret. Fondet har en fast bunn på 0,8 prosent av garanterte innskudd i alle medlemsbankene. Pengene i fondet skal plasseres trygt, i eiendeler som er lette å gjøre om til kontanter og har lav risiko.

Ligger fondet under bunnen, må medlemsbankene dekke det som mangler gjennom en garanti. Fordelingen mellom bankene følger reglene i § 19-10. Der framgår det at Bankenes sikringsfond fastsetter hver banks andel ut fra bankens del av det samlede garantiansvaret, med en dokumentert metode som bygger på risiko og som Finanstilsynet må godkjenne. Taket for hva én enkelt bank kan bli krevd for, er det samme som for tilleggsbidrag: normalt 0,5 prosent av de garanterte innskuddene i den banken per år, med mindre Finanstilsynet tillater mer.

Fondet er ikke nok alene hvis mange krav kommer samtidig. Derfor skal ordningen ha avtalt andre finansieringskilder, så langt det trengs for å møte forventet likviditetsbehov (behov for kontanter på kort sikt). Den kan også låne fra andre for å få betalt ut innskudd. Departementet kan gi forskrift om lån til eller fra en garantiordning i en annen EØS-stat.

Paragrafen henger tett sammen med naboene. Etter § 19-10 betaler medlemmene hvert år et bidrag til fondet på 0,8 promille av garanterte innskudd. Er fondet under to tredeler av minstekravet, skal bidraget settes slik at kravet nås i løpet av seks år. § 19-11 sier hva midlene kan brukes til: utbetaling av garanterte innskudd, bidrag til krisehåndtering etter § 20-54 og tiltak etter § 19-11. Kravet til likviditet må ses opp mot § 19-7, der ordningen skal gjøre garanterte innskudd tilgjengelige innen syv arbeidsdager etter at innskuddet ble utilgjengelig. Bankenes sikringsfond forvalter fondet, jf. § 19-13.

Eksempel: Fondet er mindre enn minstekravet. Da skal bankene som er medlemmer, stille garanti for differansen, og hver bank tar sin del etter størrelse og risiko.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →