§ 20-15. Vedtak om krisehåndtering av bank eller kredittforetak

Finansforetaksloven·LOV-2015-04-10-17

Kort oppsummert

Departementet skal vedta krisehåndtering når foretaket er kriserammet, andre tiltak ikke rekker og allmenne interesser tilsier det.
Kriserammet betyr blant annet tapt kapital, mer gjeld enn eiendeler, manglende betalingsevne eller behov for statlig støtte.
Vedtaket kan omfatte morselskap i konsernet og skal meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond.

Lovteksten ordrett

§ 20-15. Vedtak om krisehåndtering

(1) Når departementet har mottatt melding fra Finanstilsynet etter § 20-13 annet ledd, og det er utarbeidet en verdivurdering av foretakets eiendeler og forpliktelser etter § 20-16, skal departementet treffe vedtak om å krisehåndtere et finansforetak som nevnt i § 20-1, dersom:

foretaket er eller må ventes å bli kriserammet, jf. annet ledd,
det ikke er rimelig utsikt til at private tiltak eller tiltak etter §§ 14-6, 20-11, 20-12 eller 20-14 kan forhindre at foretaket blir kriserammet, og
allmenne interesser tilsier at foretaket bør krisehåndteres.

(2) Et foretak skal anses for å være eller ventes å bli kriserammet dersom det må antas:

at vilkårene for tilbakekall av foretakets konsesjon er eller må ventes å bli oppfylt i nær fremtid, herunder som følge av at tap i foretaket helt eller delvis kan uttømme den ansvarlige kapitalen,
at verdien av foretakets eiendeler er eller må ventes i nær fremtid å bli lavere enn verdien av dets forpliktelser,
at foretaket er eller må ventes i nær fremtid å bli ute av stand til å betale gjeld og andre forpliktelser ved forfall, eller
at foretaket vil trenge statlig støtte for å kunne videreføre virksomheten, unntatt når følgende støtte gis for å motvirke alvorlige forstyrrelser i økonomien:
1. statsgaranti for kreditt fra Norges Bank,
2. statsgaranti for nye forpliktelser eller
3. tilførsel av ansvarlig kapital til vanlige priser og vilkår til foretak som ikke står i fare for å bryte konsesjonskrav.

(3) Krisehåndtering av et foretak skal anses å tjene allmenne interesser når det er hensiktsmessig og nødvendig for:

å sikre videreføring av kritiske funksjoner, det vil si virksomhet, tjenester eller transaksjoner som har stor betydning for økonomien og den finansielle stabiliteten,
å unngå vesentlige negative virkninger i finanssystemet, særlig ved å unngå smittevirkninger,
å beskytte offentlige midler ved å minimere behovet for statlige støttetiltak,
å beskytte innskudd, eller
å beskytte klientmidler.

(4) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for holdingforetak eller annet morselskap i finanskonsern, jf. § 20-13 tredje ledd. Departementet kan treffe vedtak om at slike foretak skal krisehåndteres dersom vilkårene i første ledd er oppfylt både for morselskapet og for ett eller flere datterforetak som omfattes av § 20-1 første ledd bokstav a. Dersom vilkårene i første ledd bare er oppfylt for ett eller flere datterforetak som omfattes av § 20-1 første ledd bokstav a, og dette må antas å innebære at finanskonsernet i sin helhet er eller må ventes i nær fremtid å bli kriserammet, kan departementet treffe vedtak om at også morselskapet skal krisehåndteres. Treffer departementet vedtak om krisehåndtering av et morselskap, kan også øvrige finansforetak som inngår i konsernet, undergis krisehåndtering.

(5) Vedtak om krisehåndtering skal meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond. Vedtaket skal meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres snarest mulig i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

Kilde: Lovdata — Finansforetaksloven § 20-15

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør når departementet skal vedta krisehåndtering av et foretak. Vedtaket forutsetter at Finanstilsynet har meldt saken etter § 20-13 annet ledd og at det er gjort en verdivurdering etter § 20-16. Tre vilkår må da være oppfylt samtidig: foretaket er kriserammet eller ventes å bli det, private tiltak og tidligere pålegg kan ikke rimelig hindre det, og allmenne interesser tilsier krisehåndtering. De tidligere tiltakene loven peker på, er de etter §§ 14-6, 20-11, 20-12 og 20-14.

Andre ledd forklarer når et foretak regnes som kriserammet. Det holder at ett av fire forhold foreligger eller snart ventes å foreligge. Tap kan tære opp kapitalen slik at konsesjonen kan kalles tilbake. Eiendelene kan være verdt mindre enn gjelden. Foretaket kan være ute av stand til å betale det det skylder når det forfaller. Eller foretaket kan trenge statlig støtte for å drive videre. Visse former for støtte som skal motvirke alvorlige forstyrrelser i økonomien, teller ikke her.

Tredje ledd sier at krisehåndtering tjener allmenne interesser når den er hensiktsmessig og nødvendig for minst ett av fem mål: sikre kritiske funksjoner (virksomhet, tjenester eller transaksjoner som betyr mye for økonomien og finansiell stabilitet), unngå vesentlige negative virkninger i finanssystemet, særlig smitte til andre foretak, spare offentlige midler ved å redusere behovet for statlig støtte, beskytte innskudd og beskytte klientmidler.

Fjerde ledd rekker ut til konsernet. Departementet kan vedta krisehåndtering av holdingforetak eller annet morselskap når vilkårene er oppfylt både for morselskapet og for minst ett datterforetak som er bank, kredittforetak eller visse verdipapirforetak. Det kan også skje når bare datterforetak oppfyller vilkårene, men konsernet som helhet må antas å være eller snart bli kriserammet. Er morselskapet vedtatt krisehåndtert, kan også andre finansforetak i konsernet undergis det. Etter femte ledd skal vedtaket meddeles Finanstilsynet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond, meldes til Foretaksregisteret og kunngjøres snarest mulig.

Vedtaket er siste trinn i en trapp. § 14-6 lar Finanstilsynet pålegge blant annet mer kapital, endret organisering og begrenset virksomhet. § 20-11 gir pålegg som gjenopprettingsplan og statusoppgjør. § 20-12 gir adgang til å kreve endringer i styre og ledelse og sette inn en midlertidig administrator. § 20-13 pålegger foretaket å melde fra når det ser ut til å bli kriserammet, og Finanstilsynet melder videre til departementet med en vurdering av om foretaket bør avvikles etter § 20-29. § 20-14 gir nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital, og § 20-16 krever at uavhengige sakkyndige først har verdsatt eiendeler og forpliktelser. Etter vedtaket oppnevner Finanstilsynet et administrasjonsstyre etter § 20-17, og § 20-18 overfører foretakets styrende myndighet til tilsynet. § 20-19 lister krisetiltakene, blant annet overdragelse til et annet foretak (§ 20-21) eller et broforetak (§ 20-22).

Relaterte paragrafer

Alle §§ i finansforetaksloven →