§ 20-18. Virkninger av vedtak om krisehåndtering

Paragrafen sier hva som skjer i foretaket rett etter at departementet har vedtatt krisehåndtering etter § 20-15. Kontrollen flyttes til Finanstilsynet. Myndigheten til foretakets styrende organer (organene som vanligvis leder foretaket) går over til tilsynet. Styret kan likevel avgjøre saker som ikke tåler utsettelse, fram til administrasjonsstyret har tiltrådt.

Styret og revisor har plikt til å gi tilsynet og administrasjonsstyret full oversikt over foretakets situasjon og drift. Tilsynet får også vidtgående midler til å stanse aktiviteten. Det kan helt eller delvis stanse foretaket fra å motta innskudd og lån, og fra å gå inn i nye forpliktelser eller utvide de gamle. Det kan stoppe utbetalinger fra foretaket til innskytere og andre kreditorer. Det kan også hindre at kreditorer med krav fra før vedtaket tar utlegg eller sikrer seg sikkerhet i foretakets verdier.

Eksempel: to dager etter vedtaket melder en kreditor seg med et krav som oppsto før vedtaket, og vil ta utlegg i foretakets eiendeler. Tilsynet kan bestemme at dette ikke er tillatt.

Andre ledd gir tilsynet adgang til å kalle inn alle som har krav mot foretaket, ved et preklusivt proklama (offentlig oppfordring til å melde krav innen en frist). Bankinnskudd og skattekrav kan ikke tas med. Tilsynet fastsetter fristen og hvordan proklamaet kunngjøres. Fristen avbrytes når et krav meldes til tilsynet.

Kapittelets kjede går fra vedtaket i § 20-15 til oppnevning av administrasjonsstyre i § 20-17 og valg av krisetiltak i § 20-19. Bruken av krisetiltak følger reglene i § 20-20, blant annet at eierne bærer tap først og at garanterte innskudd beskyttes fullt ut. Overdragelse av virksomhet kan skje til annet foretak (§ 20-21) eller til et broforetak (§ 20-22). Flere paragrafer viser tilbake hit, blant annet § 20-17, § 20-49 om filial av utenlandsk foretak og § 19-5 om utilgjengelig innskudd.