§ 20-12. Vesentlig brudd: nytt styre og midlertidig administrator
- Finanstilsynet kan kreve endringer i styre og ledelse når økonomien er vesentlig svekket, kravene er vesentlig brutt eller det er alvorlig administrativ svikt.
- Hvis det ikke er nok, kan tilsynet sette inn en midlertidig administrator i inntil ett år, i særlige tilfeller lenger.
- Reglene gjelder også morselskap i norsk finanskonsern, med varsel til konsernets tilsyns- eller kriseutvalg.
§ 20-12. Vesentlig brudd på lovfastsatte krav
Paragrafen er ett trinn i en rekke inngrep Finanstilsynet kan bruke mot en bank eller et kredittforetak i vanskeligheter. Den bygger på § 20-11 og kommer i bruk når foretaket har havnet i en alvorlig situasjon: økonomien er blitt vesentlig dårligere, det er vesentlig brudd på lovkrav, eller det er alvorlig administrativ svikt. I tillegg må tiltakene etter § 20-11 ikke være nok. Finanstilsynet kan da kreve endringer i styret eller ledelsen, også når personene oppfyller kravene til ledelsen i § 3-5.
Hvis heller ikke slike endringer er nok, kan Finanstilsynet sette inn en midlertidig administrator. Vedkommende styrer virksomheten i inntil ett år, enten alene i styrets sted eller sammen med styret. Administratoren må ha de kvalifikasjonene oppdraget krever, og kan ikke ha interessekonflikter. Finanstilsynet bestemmer i hvert tilfelle hva administratoren skal gjøre og hvilken myndighet vedkommende har. Tilsynet kan for eksempel bestemme at bestemte beslutninger, som utbetaling av midler eller nye engasjementer, krever administratorens samtykke eller tilsynets godkjenning. Overtar administratoren styrets oppgaver, må det meldes til og kunngjøres av Foretaksregisteret.
Administratoren rapporterer jevnlig til Finanstilsynet, som når som helst kan endre eller avslutte oppdraget. I særlige tilfeller kan oppdraget vare lenger enn ett år. Administratoren svarer ikke for skade under oppdraget, unntatt ved forsett eller grov uaktsomhet. Femte ledd utvider anvendelsen til morselskap i norsk finanskonsern og til foretak i konsernet. Før vedtak etter de tre første leddene skal Finanstilsynet varsle konsernets tilsynsutvalg eller kriseutvalg. Det samme gjelder når et norsk foretak i et konsern skal få pålegg, og morselskapet ligger i en annen EØS-stat.
Paragrafen kommer etter § 20-11, som er første trinn. Der kan Finanstilsynet pålegge blant annet å oppdatere gjenopprettingsplanen, lage en handlingsplan, kalle inn generalforsamlingen, forberede restrukturering av gjelden, legge frem et statusoppgjør eller engasjere uavhengige sakkyndige. Tilsynet skal også underrette departementet, Norges Bank og Bankenes sikringsfond, og kan pålegge foretaket å kontakte mulige kjøpere. Neste ledd i kjeden er § 20-13, som pålegger foretaket å melde fra når det må regne med å bli kriserammet, og § 20-14 om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital. Departementet kan vedta krisehåndtering etter § 20-15 når det ikke er rimelig utsikt til at tiltak, blant annet de etter § 20-12, kan hindre krisen. § 20-16 krever en verdivurdering av eiendeler og forpliktelser før slike vedtak. § 20-15 viser hit.
- § 3-5Krav til styre og ledelse i finansforetak: egnethet
- § 20-11Meldeplikt og pålegg fra Finanstilsynet ved brudd på krav
- § 20-13Melding om kriserammet foretak
- § 20-14Nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital
- § 20-15Vedtak om krisehåndtering av bank eller kredittforetak