§ 14-6. Finanstilsynets pålegg når kapitalkrav brytes
- Foretak som bryter kapital- eller bufferkrav, må rette opp straks.
- Finanstilsynet kan gi pålegg også når brudd bare ser ut til å komme snart.
- Pålegg kan gjelde kapital, risiko, virksomhet, bonuser og utbytte.
- Tilsynet kan i særlige tilfeller og midlertidig godta lavere kapital.
§ 14-6. Tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg
- å endre organiseringen, styringen og kontrollen av virksomheten og de strategier, prosesser, retningslinjer og rutiner som virksomheten drives etter,
- å ha mer ren kjernekapital, kjernekapital, og annen ansvarlig kapital enn summen av minstekrav som gjelder for foretaket etter lov og forskrift,
- å endre eller begrense virksomheten,
- å redusere risikoen knyttet til virksomheten, herunder produkter og systemer,
- å redusere forskjellen i løpetid mellom foretakets forpliktelser og eiendeler,
- å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
- å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital.
Paragrafen gir Finanstilsynet to oppgaver overfor banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern. Den første er tilsyn: tilsynet skal se til at foretaket har klare og hensiktsmessige rutiner for å holde oversikt over risiko og kapitalbehov, i tråd med regelverket. Den andre er å vurdere selv hvilke risikoer som ligger i virksomheten, slik de er beskrevet i § 13-6.
Brudd på kapitalkrav eller bufferkrav skal foretaket rette opp umiddelbart, uten å vente på tilsynet. Tilsynet kan likevel gripe inn før bruddet har skjedd, hvis det er grunn til å tro at kravene snart ikke vil bli oppfylt. Da kan det pålegge foretaket å legge om styring, kontroll og rutiner, eller å holde mer kapital enn summen av minstekravene. Det kan også kreve at virksomheten endres eller begrenses, at risikoen i produkter og systemer trekkes ned, og at det blir mindre sprik i forfallstidspunkt mellom det foretaket skylder og det det eier. To andre pålegg går på penger ut av foretaket. Bonuser og annen resultatavhengig lønn kan settes under tak, og årsresultatet kan holdes tilbake for å styrke kjernekapitalen i stedet for å bli delt ut som utbytte.
Eksempel: En bank ser at bufferen den må ha, snart kan bli for liten. Klarer den ikke det, kan Finanstilsynet pålegge den å beholde overskuddet i stedet for å betale ut utbytte.
Kravene det vises til, står i nabobestemmelsene. § 14-2 fastlegger beregningsgrunnlaget, og § 14-3 krever en bevaringsbuffer på 2,5 prosent av dette grunnlaget, i tillegg til minstekravet. § 14-5 pålegger foretakene å offentliggjøre informasjon om risiko og kapital. § 13-6 pålegger foretakene selv å vurdere risiko og samlet kapitalbehov, og lar Finanstilsynet fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger i enkeltvedtak. Paragrafen vises også til fra § 20-5 (gjenopprettingsplan) og § 20-15 (vedtak om krisehåndtering).
Fjerde ledd er en sikkerhetsventil. I særlige tilfeller kan tilsynet for en begrenset tid godta lavere ansvarlig kapital enn minstekravene og bufferkravene.
- § 13-6Risikovurdering og kapitalbehov i finansforetak
- § 14-2Beregningsgrunnlag for kapitalkravene
- § 14-3Bufferkrav for finansforetak
- § 14-5Plikt til å offentliggjøre informasjon om kapital og risiko
- § 20-5Gjenopprettingsplan for banker og kredittforetak