§ 5-23. Leiefinansiering: når leie regnes som kreditt
Les på: English العربية Polski Українська
Kort oppsummert
- Ren leie uten plikt til å bli eier faller utenfor kapittel 5.
- Leie som i praksis fungerer som kredittkjøp får særregler.
- Forbrukeren kan si opp når som helst, med høyst én måneds frist.
- Oppsigelsesgebyr er begrenset til de første tre månedene, med tak på tre måneders leie samlet.
Lovteksten ordrett
§ 5-23. Særskilte regler om leiefinansiering
- En kunde som er forbruker, kan til enhver tid si opp leieavtalen. Det kan avtales en oppsigelsesfrist, men fristen kan ikke overstige én måned.
- Tjenesteyteren kan kreve gebyr for oppsigelse av leieavtalen bare dersom det er mindre enn tre måneder siden avtalen trådte i kraft. Gebyret og tidligere betalte leiekostnader kan ikke sammenlagt overstige tre måneders leiekostnad. Når det er skriftlig avtalt i leieavtalen, kan tjenesteyteren i stedet for avtalt leiekostnad kreve leiekostnader etter tjenesteyterens alminnelige leievilkår for den tidsperioden som kunden har disponert tingen.
Hva betyr dette?
Paragrafen avgjør hvordan leieavtaler behandles i kredittreglene. Utgangspunktet er at kapittel 5 ikke gjelder for leie der leieren ikke er forpliktet til å overta tingen.
Det finnes likevel en mellomgruppe. Noen leieavtaler gir i praksis samme økonomiske resultat som et kredittkjøp, selv om leieren ikke må bli eier. For dem gjelder noen særregler. En forbruker kan si opp når som helst, og en avtalt oppsigelsesfrist kan ikke være lengre enn én måned.
Utleieren kan bare kreve oppsigelsesgebyr i de første tre månedene etter at avtalen begynte å gjelde. Gebyret og det som allerede er betalt i leie kan til sammen ikke gå over tre måneders leie. Står det skriftlig i avtalen, kan utleieren i stedet kreve leie etter sine vanlige vilkår for tiden kunden har hatt tingen. Kongen kan gi utfyllende forskrifter om leiefinansiering.
Sammenhengen med resten av loven er at § 5-22 lister opp kredittavtaler som er unntatt fra kapittelet, mens § 5-23 tegner grensen mot leie. Paragrafen § 1-2 (virkeområdet for kapittel 2 til 6), § 1-7 (definisjoner for kredittavtaler og kausjonsavtaler) og § 3-22 (opplysningsplikt før avtaleinngåelsen) viser alle til denne paragrafen.
Eksempel: En forbruker leier en gjenstand på en avtale som er lagt opp som en nedbetaling, men uten plikt til å kjøpe. Forbrukeren sier opp etter to måneder. Utleieren kan ta et oppsigelsesgebyr, men gebyret og leien som er betalt, kan ikke til sammen overstige tre måneders leie.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.