§ 6-1. Kausjon: forklaring, kredittvurdering og avslagsplikt

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 6-1. Forklaringsplikt, kredittvurdering og avslagsplikt

(1) Før det inngås en kausjonsavtale skal kredittyteren i forbindelse med veiledningsplikten etter § 3-1 tredje ledd gi en kausjonist som er forbruker, tilstrekkelige og tilpassede forklaringer etter reglene i § 5-1.
(2) Før det inngås en kausjonsavtale, herunder avtale om en vesentlig utvidelse av kausjonsansvaret, skal kredittyteren foreta en grundig vurdering av kausjonistens kredittevne. § 5-2 gjelder tilsvarende. Skal kausjonsavtalen omfatte ansvar for eldre gjeld, skal det foretas en ny kredittvurdering av kredittkunden etter § 5-2 og resultatet av kredittvurderingen skal formidles til kausjonisten før avtaleinngåelsen.
(3) Når kredittyteren innhenter opplysninger fra kausjonisten, skal kredittyteren opplyse om at kausjonistens fremlegging av opplysninger eller nødvendig dokumentasjon er en forutsetning for kredittvurderingen og kausjonsavtalen. Det skal også opplyses om at dersom det senere påvises at kausjonisten bevisst har tilbakeholdt eller forfalsket opplysninger eller nødvendig dokumentasjon, har kredittyteren rett til å heve avtalen etter § 3-51 første ledd bokstav a. Dersom det inngås kausjonsavtale, skal resultatet av kredittvurderingen formidles til kausjonisten før avtalen inngås. § 5-3 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.
(4) Kredittyteren kan inngå kausjonsavtale bare dersom det på grunnlag av kredittvurderingen er sannsynlig at forbrukeren har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsene på den måten som kreves etter de tilbudte vilkårene. Tilstrekkelig kredittevne kan ikke utelukkende begrunnes med at den nåværende verdien av sikkerhet som stilles, overstiger eller vil overstige kausjonsansvaret. Det samme gjelder for anslag om sikkerhetens fremtidige verdi.
(5) § 5-4 tredje ledd og § 5-5 gjelder tilsvarende.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 6-1
Hva betyr dette?

En kausjonist er den som garanterer for en annens gjeld. Denne paragrafen gir en kausjonist som er forbruker omtrent samme vern som en låntaker får i kapittel 5. Regelen overfører i stor grad reglene i §§ 5-1 til 5-5 til kausjonsforholdet.

Før avtalen inngås, må banken gi kausjonisten tilpassede forklaringer etter reglene i § 5-1. Banken må også vurdere kausjonistens kredittevne grundig, på samme måte som etter § 5-2. Gjelder kausjonen eldre gjeld, må banken foreta en ny kredittvurdering av låntakeren og gi kausjonisten resultatet før avtalen inngås. Dette gjelder også ved en vesentlig utvidelse av kausjonsansvaret.

Når banken henter inn opplysninger fra kausjonisten, må den si fra at kausjonisten må gi dem, og at bevisst tilbakeholdelse eller forfalskning kan gi rett til å heve avtalen etter § 3-51 første ledd bokstav a. Resultatet av kredittvurderingen skal gis til kausjonisten før avtalen inngås. Tredje til femte ledd i § 5-3 gjelder tilsvarende. Det gir blant annet regler om varsel ved automatisert avslag og om at banken ikke må begrunne avslag utover det som kreves.

Fjerde ledd er avslagsplikten. Banken kan bare inngå kausjonsavtale hvis det er sannsynlig at forbrukeren har tilstrekkelig kredittevne. Verdien av stilt sikkerhet, nåværende eller anslått fremtidig, kan ikke alene begrunne at kredittevnen er god nok. Femte ledd viser til § 5-4 tredje ledd og til § 5-5, slik at sanksjonene ved brudd også gjelder kausjonisten. Det innebærer blant annet at kausjonistens forpliktelser kan lempes når kausjon er gitt i strid med avslagsplikten.

Paragrafen åpner kapittel 6. De neste reglene handler om varslingsplikt ved manglende sikkerhet (§ 6-2), varsling ved mislighold og betalingsutsettelse (§ 6-3), kausjonistens rett til opplysninger (§ 6-4), endring av kausjonskravet (§ 6-5), frigivelse av sikkerhet (§ 6-6), reduksjon og bortfall av ansvaret (§ 6-7), gjeldsforsikring (§ 6-8) og frigjøringstid (§ 6-9). § 3-36 (opplysninger om kausjonsansvar) viser til paragrafen. Forklaringene bygger på veiledningsplikten etter § 3-1 tredje ledd, der banken skal kartlegge kundens behov og veilede.

Eksempel: En forbruker skal kausjonere for en annens lån. Før kausjonisten skriver under, må banken forklare hva ansvaret innebærer, vurdere om kausjonisten faktisk kan betale hvis det trengs, og gi resultatet av vurderingen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak