§ 1-7. Kredittavtale, kausjon, boliglån og andre kredittbegreper

Finansavtaleloven·LOV-2020-12-18-146
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 1-7. Definisjoner som gjelder kredittavtaler og kausjonsavtaler

(1) Med kredittavtale menes i denne loven avtale om kreditt i form av betalingsutsettelse, lån, rammekreditt eller annen tilsvarende form for kreditt.
(2) Med kausjon menes i denne loven en avtale hvor en part (kausjonisten) overfor kredittyteren påtar seg en betinget forpliktelse eller garanti i tilknytning til oppfyllelsen av en kredittavtale etter kapittel 5 eller leiefinansiering nevnt i § 5-23 annet ledd som er inngått med en tredjepart.
(3) Med boliglån menes i denne loven
  1. kredittavtale som er sikret ved pant eller tilsvarende sikkerhetsstillelse som benyttes i en EØS-stat, i fast eiendom som benyttes til boligformål eller hovedsakelig ikke benyttes til næringsformål, eller i rettighet knyttet til slik eiendom
  2. kredittavtale som har til formål å erverve eller bevare eiendomsrett til grunnarealer eller til eksisterende eller prosjekterte bygninger.
(4) Med kredittyter menes i denne loven en tjenesteyter som tilbyr finansielle tjenester som er omfattet av kapittel 5 og 6.
(5) Med effektiv rente menes i denne loven kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet, beregnet i samsvar med en matematisk formel og på grunnlag av de forutsetninger som er fastsatt av Kongen i forskrift.
(6) Med tilgjengelig kredittbeløp menes i denne loven den øvre grensen for eller summen av alle beløp som blir gjort tilgjengelige etter en kredittavtale.
(7) Med kredittkostnader menes i denne loven alle kostnader, herunder rente, provisjon, gebyr, avgifter og andre utgifter, som kunden skal betale i forbindelse med kreditten.
(8) Med brukskontokreditt menes i denne loven en uttrykkelig kredittavtale der en kredittyter gir kunden tilgang til betalingsmidler som overstiger innestående innskudd på kundens konto.
(9) Med valutalån menes i denne loven
  1. kreditt der kundens inntekt og formue er i en valuta som er forskjellig fra den valutaen som er angitt i kredittavtalen, eller
  2. kreditt der valutaen i den EØS-staten som kunden er bosatt i, er forskjellig fra den valutaen som er angitt i kredittavtalen.
Kilde: Lovdata — Finansavtaleloven § 1-7
Hva betyr dette?

Paragrafen definerer begrepene som kapittel 5 om kreditt og kapittel 6 om kausjon bruker. En kredittavtale er en avtale om kreditt, for eksempel lån eller betalingsutsettelse. Kausjon er at en person, kausjonisten, står inne overfor kredittyteren for en kredittavtale som en annen har inngått, enten ved en betinget forpliktelse eller ved en garanti. Definisjonen omfatter også leiefinansiering etter § 5-23 annet ledd, altså leie som i praksis fungerer som kredittkjøp uten at leieren har plikt til å bli eier. Der kan forbrukeren si opp når som helst, og oppsigelsesfristen kan ikke være lengre enn én måned.

Boliglån er definert på to måter. Det ene er kreditt sikret med pant eller tilsvarende i fast eiendom som brukes til bolig eller ikke hovedsakelig til næring, eller i rettigheter knyttet til slik eiendom, og sikkerheten kan ligge i en EØS-stat. Det andre er kreditt som skal brukes til å kjøpe eller beholde eiendomsretten til tomter og bygninger, også planlagte. Begrepet brukes blant annet i § 3-40, som gjelder betenkningstid for boliglån og boligkausjon.

De øvrige leddene forklarer kostnadsbegreper og lånetyper. Kredittyter er en tjenesteyter som tilbyr tjenester omfattet av kapittel 5 og 6. Effektiv rente er kredittkostnadene som prosent per år av kredittbeløpet, regnet med en matematisk formel og forutsetninger som Kongen fastsetter i forskrift. Kredittkostnader dekker alt kunden skal betale i tilknytning til kreditten, som rente og gebyr. Tilgjengelig kredittbeløp er den øvre grensen for, eller summen av, beløpene som kan tas ut. Brukskontokreditt er en uttrykkelig avtale om at kunden får bruke mer penger enn det som står på kontoen. Valutalån er kreditt der kundens inntekt og formue, eller valutaen i bostedsstaten, er en annen enn lånets valuta. Eksempel: en kunde tjener og bor i én valuta, mens lånet lyder på en annen. Da er det et valutalån.

Paragrafen er vist til fra § 1-2 (virkeområdet for kapittel 2 til 6).

Relaterte paragrafer
Alle §§ i finansavtaleloven →
Gratis vurdering av din sak