§ 5-22. Unntak fra reglene om kredittavtaler

Kapittel 5 gir forbrukere og andre kunder mange rettigheter ved kreditt. Denne paragrafen tar noen former for kreditt helt ut av kapitlet. Blant dem er faktoring (at en bedrift selger fordringer videre), overtrekk på konto og kreditt som er resultatet av et rettsforlik. Lån til egne ansatte er unntatt når renten er lavere enn markedsrenten og utlån ikke hører til arbeidsgiverens hovedvirksomhet.

Et siste unntak gjelder betalingsutsettelse fra en selger. Den er unntatt når den gis gratis eller nesten gratis og ikke er ment å vare lenger enn 90 dager. Unntaket faller bort hvis pengekravet selges videre før det har forfalt. Da får kunden kapittelets vern.

Andre ledd har en egen regel for pantelån, altså kreditt der kunden bare hefter med en gjenstand som er levert som pant. Her gjelder bare to bestemmelser: § 3-22 om opplysningsplikt før avtaleinngåelsen og § 5-1 om forklaringsplikt. Etter § 3-22 skal tjenesteyteren i god tid gi kunden avtalevilkår og relevante opplysninger, med mindre noe annet er bestemt. Etter § 5-1 skal banken gi forbrukere tilpassede forklaringer om kredittavtalens viktigste egenskaper, hva eventuelle tilleggsvilkår betyr og hvilke følger mislighold får.

Paragrafen må ses sammen med § 5-23, som holder leieavtaler uten plikt til å bli eier utenfor kapitlet. § 1-2, som fastsetter virkeområdet for kapittel 2 til 6, viser til denne bestemmelsen. Reglene i kapitlet om samskyldnere, for eksempel § 5-21, gjelder dermed ikke for kreditt som er unntatt her.

Eksempel: En forbruker har et pantelån der bare den innleverte gjenstanden svarer for gjelden. Banken må likevel gi opplysninger før avtalen og forklare hva slags lån det er.