Jeg ga fra meg kortopplysningene til en falsk Finn-side – hva gjør jeg nå?
Sperr kortet med en gang, ring banken og anmeld forholdet. Hvor mye du selv må bære, avhenger av hvor raskt du varsler og hvor uforsiktig banken mener du har vært. Banken er i utgangspunktet ansvarlig for trekk du ikke har godkjent, men du kan bli holdt ansvarlig for inntil 12 000 kroner hvis du har vært grovt uaktsom. Etter at du har varslet banken, svarer du som hovedregel ikke for nye trekk.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Første trekk: sperr kortet og ring banken
Det viktigste du kan gjøre, er å stoppe nye trekk. Sperr kortet i nettbanken eller bankens app, eller ring bankens sperretelefon. Be om nytt kort og få bekreftet skriftlig at du har varslet, med dato og klokkeslett. Loven krever at du varsler uten ugrunnet opphold når du blir oppmerksom på uberettiget bruk av betalingsinstrumentet (finansavtaleloven § 4-24). Og banken skal, når den får varselet, straks hindre videre bruk.
Sjekk deretter kontoutskriften for trekk du ikke kjenner igjen, også små beløp. Svindlere tester ofte kortet med et lite beløp før de tar ut mer. Skriv ned hvert trekk med dato og beløp. Du skal bestride dem alle skriftlig.
Hva svindleren kan ha fått med seg
Ga du bare kortnummer, utløpsdato og sikkerhetskode, kan svindleren handle på nett så langt kortet tillater det. Har du i tillegg gitt fra deg en engangskode fra SMS eller godkjent i BankID-appen, er det lettere for svindleren å få gjennom betalinger. Ga du fra deg BankID-innlogging, er problemet større enn kortet, og du må få BankID sperret også.
Fortell banken nøyaktig hva du gjorde: hvilken side du var inne på, hva du tastet inn, og om du fikk eller delte koder. Det du sier, brukes til å vurdere ansvaret ditt, så vær presis og ærlig. Ta skjermbilde av siden hvis du fremdeles har den i nettleserhistorikken.
Slik fordeles tapet etter finansavtaleloven
Banken er i utgangspunktet ansvarlig for tap som skyldes en betalingstransaksjon du ikke har godkjent (finansavtaleloven § 4-30). Så gjelder noen avgrensninger.
- Egenandel: skyldes tapet at betalingsinstrumentet er tapt, stjålet eller uberettiget tilegnet, svarer du med inntil 450 kroner. Du slipper egenandel hvis du ikke kunne ha oppdaget det på forhånd og ikke har opptrådt svikaktig.
- Grov uaktsomhet: har du ved grov uaktsomhet brutt pliktene dine til å beskytte sikkerhetsinformasjonen eller til å varsle, kan du svare for hele tapet. For elektroniske betalingsinstrumenter er grensen likevel 12 000 kroner.
- Forsett: har du forsettlig misligholdt pliktene dine, svarer du for hele tapet.
- Etter varsel: har du varslet banken, svarer du ikke for tap som oppstår etter det, med mindre du har opptrådt svikaktig. Det samme gjelder hvis banken ikke har krevd sterk kundeautentisering.
Hvilken regel som treffer, avhenger av hvordan svindleren fikk opplysningene og hva du gjorde. Å skrive kortnummeret på en falsk side kan banken mene er grov uaktsomhet. Det er ikke gitt at nemnder eller domstoler vil se det slik, særlig hvis siden så helt ekte ut.
Når ansvaret kan lempes
Selv om du skulle være ansvarlig, kan ansvaret lempes. Loven nevner blant annet hvilken sikkerhetsinformasjon som var knyttet til betalingsinstrumentet, omstendighetene da det ble misbrukt, og om banken selv har bidratt med manglende aktsomhet (finansavtaleloven § 4-31). Har banken for eksempel godkjent trekk som burde ha stoppet, eller hatt svak sikring, kan det telle for deg.
Lemping er ikke mulig hvis du har opptrådt svikaktig eller forsettlig brutt pliktene dine. Da svarer du etter hovedreglene.
Anmeld og dokumenter
Anmeld til politiet. Svindel med kortopplysninger kan straffes som bedrageri, med bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 371). Anmeldelsen er ikke alltid et krav for at banken skal dekke tapet, men den gjør saken din sterkere, og banken ber ofte om den.
Ta vare på:
- skjermbilder av den falske siden og meldingen som førte deg dit
- oversikt over trekkene
- bankens bekreftelse på at du varslet
- anmeldelsen med saksnummer
Skriver banken at den ikke dekker tapet, be om en skriftlig begrunnelse. Du kan klage til banken og deretter til Finansklagenemnda.
Kristoffer og den falske Finn-siden
Kristoffer Lund får en SMS fra en «kjøper» som vil kjøpe sykkelhjelmen hans for 600 kroner og sender en lenke «for å motta pengene». Han skriver inn kortnummer, utløpsdato og kode, og bekrefter med en engangskode som kommer på SMS. Etter ti minutter får han varsel om et kjøp på 3 450 kroner i en nettbutikk han aldri har vært i.
Han sperrer kortet ti minutter senere, ringer banken og anmelder dagen etter. Banken finner to trekk på til sammen 5 850 kroner før varselet. Etter varselet kommer det ingen nye.
Banken vurderer at Kristoffer var uaktsom, men ikke grovt uaktsom, fordi siden så ekte ut. Han får tilbake 5 400 kroner og bærer en egenandel på 450 kroner. Hadde banken kommet til at uaktsomheten var grov, kunne han blitt holdt ansvarlig for inntil 12 000 kroner, altså hele de 5 850 kronene. Han kunne da klaget til banken og Finansklagenemnda.
Kort oppsummert
- Sperr kortet, ring banken og få skriftlig bekreftelse på varselet. Etter varselet svarer du som hovedregel ikke for nye trekk.
- Banken er i utgangspunktet ansvarlig for trekk du ikke har godkjent (finansavtaleloven § 4-30), med en egenandel på inntil 450 kroner.
- Ved grov uaktsomhet kan du bli ansvarlig for inntil 12 000 kroner når kortet er et elektronisk betalingsinstrument.
- Ansvaret kan lempes (§ 4-31).
- Anmeld, og ta vare på skjermbilder, trekkoversikt og bankens svar. Er du uenig i avgjørelsen, kan du klage.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.