§ 3-2. Elektroniske meldinger, varsler og skriftlig dokument
- Elektronisk kommunikasjon er tillatt når den er betryggende, og mottakeren kan reservere seg.
- Elektroniske meldinger til tjenesteyteren regnes som kommet frem når de er sendt eller gjort tilgjengelige; meldinger fra tjenesteyteren først når mottakeren vet om dem.
- Dokument betyr papir eller varig medium, og skriftlig betyr at skrifttegn er brukt.
§ 3-2. Elektroniske meldinger, varsler og skriftlig dokument
Paragrafen fastsetter når tjenesteyteren kan bruke elektronisk kommunikasjon overfor kunden, når en melding regnes som kommet frem, og hva «dokument» og «skriftlig» betyr i loven.
Elektroniske meldinger er tillatt hvis det skjer på en betryggende måte. Ved avtaleinngåelsen, eller første gang elektronisk kommunikasjon brukes, må tjenesteyteren fortelle mottakeren at han kan reservere seg mot dette, og hva et slikt valg får av rettsvirkninger. Ved viktige meldinger, som oppsigelse eller sperring, må tjenesteyteren også kontrollere at mottakeren faktisk har fått vite at meldingen er kommet.
Andre ledd avgjør tidspunktet for at en melding regnes som kommet frem, når det har rettsvirkninger. En elektronisk melding til tjenesteyteren regnes som kommet frem når den er sendt eller gjort tilgjengelig på en betryggende måte. En elektronisk melding fra tjenesteyteren regnes som kommet frem først når mottakeren har fått vite at den er mottatt. Har mottakeren samtykket til elektronisk kommunikasjon, regnes meldingen likevel som kommet frem når den har nådd mottakeren på avtalt måte.
Tredje ledd krever at et påkrevd varsel, eller en melding om varselet, sendes direkte til mottakeren. Fjerde ledd sier at dokumenter etter loven skal være på papir eller et annet varig lagringsmedium, altså noe mottakeren kan lagre informasjonen på og gjengi uendret så lenge det trengs. «Skriftlig» betyr at det er brukt skrifttegn. Femte ledd lar Kongen gi forskrift om hva som er en betryggende måte.
Definisjonen av skriftlig dokument brukes i flere andre regler. Blant paragrafene som viser hit, er § 2-11 om tilbakelevering av gjeldsbrev, § 3-1 om tjenesteyterens alminnelige plikter og § 3-11 om flere avtalemotparter i samme avtale. § 3-3 krever at alminnelige vilkår er lett tilgjengelige, og forbrukere kan be om dem på papir. § 3-4 sier at opplysninger til kunder under 18 år som hovedregel går til verge, mens kunder som har fylt 12 år kan kreve innsyn i eget kundeforhold. § 3-9 krever skriftlig dokument ved avtaleinngåelsen. § 3-6 og § 3-7 legger bevisbyrden på tjenesteyteren ved tvist om elektronisk avtaleinngåelse og betalingstransaksjoner.
- § 2-11Bekreftelse og gjeldsbrev når kravet er betalt
- § 3-1Tjenesteyterens alminnelige plikter overfor kunden
- § 3-11Flere forbrukere i samme avtale
- § 3-3Krav til vilkår og markedsføring av finansavtaler
- § 3-4Personer med verge: hvem får opplysningene fra banken?