§ 3-4. Personer med verge: hvem får opplysningene fra banken?
- Under 18 år: opplysningene går som hovedregel til vergen eller vergene.
- Fra 12 år kan kunden selv be om innsyn i eget kundeforhold, og tjenesteyteren må gi det.
- Over 18 år med verge: både kunden og vergen får opplysningene.
- Unntak for betalingstjenester og konto følger av § 4-52.
§ 3-4. Personer med verge
- Er kunden under 18 år, skal opplysningene gis til kundens verge eller verger, med mindre noe annet følger av § 4-52. Tjenesteyteren skal gi kunder som har fylt 12 år, innsyn i opplysninger om eget kundeforhold når den mindreårige kunden ber om det.
- Har kunden fylt 18 år, skal opplysningene gis til både kunden og vergen.
Kundens alder avgjør. Er kunden under 18 år, går informasjonen som hovedregel til vergen eller vergene. Har kunden fylt 18 år og likevel har verge, får både kunden og vergen informasjonen. Kunder som har fylt 12 år, kan selv be om å se opplysninger om sitt eget kundeforhold, og tjenesteyteren må gi dem det.
I praksis gjelder reglene både for opplysninger som loven krever, og for opplysninger som følger av selve avtalen. Et eksempel med lovens roller: en kunde på 13 år ber tjenesteyteren om å få se hva som er registrert på kundeforholdet. Selv om vergen vanligvis er den som mottar informasjon, kan ikke tjenesteyteren avvise henvendelsen fra kunden. Kongen kan dessuten bestemme i forskrift at statsforvalteren også skal få slike opplysninger, og kan gjøre unntak fra reglene i paragrafen.
Paragrafen viser til et viktig unntak i § 4-52. Der står det at en mindreårig som har fylt 15 år, kan inngå avtale om betalingstjenester knyttet til midler vedkommende rår over etter vergemålsloven, og da selv kan disponere kontoen. En verge kan opprette konto i den mindreåriges navn uten samtykke fra en annen verge, men må si fra om det finnes flere. Banken skal da informere den andre vergen. Har kunden flere verger, disponerer de som hovedregel kontoen sammen.
Paragrafen hører til blant de alminnelige reglene i kapittel 3. Meldinger etter loven kan sendes elektronisk når det skjer på en betryggende måte, jf. § 3-2. Bestemmelsen er også nevnt fra § 1-9, som har ufravikelighet i tittelen.