§ 2 — Hvem ferieloven gjelder for

Ferieloven § 2 forteller hvem loven gjelder for. Det viktigste står i første ledd: Du har rett til ferie etter ferieloven hvis du er arbeidstaker. En arbeidstaker er en person som utfører arbeid for noen andre, og som er underordnet den andre. Det betyr vanligvis at arbeidsgiver bestemmer hva du skal gjøre, når du skal jobbe, hvordan arbeidet organiseres, og at du får lønn for arbeidet.

Dette er mer praktisk enn det høres ut. Hvis du er ansatt i en butikk, på et kontor, i en barnehage, på et lager, i en kommune, på et sykehus eller i et privat firma, er du normalt arbeidstaker. Da gjelder ferieloven. Arbeidsgiver kan ikke si at “hos oss har vi ikke ferieloven”. Den gjelder fordi du er arbeidstaker.

Det vanskelige er grensene. Noen jobber ser ut som vanlige arbeidsforhold, men blir kalt oppdrag, frilans, konsulentarbeid eller selvstendig næring. Navnet er ikke avgjørende alene. Det viktige er hvordan forholdet faktisk fungerer. Hvis du i praksis jobber fast for én virksomhet, følger deres vakter, bruker deres utstyr, får beskjed om hvordan jobben skal gjøres, og ikke har reell frihet til å drive for egen regning, kan du være arbeidstaker selv om kontrakten bruker et annet ord.

Samtidig gjelder ikke ferieloven automatisk for alle som gjør arbeid. Hvis du driver eget enkeltpersonforetak og tar oppdrag for flere kunder, bestemmer arbeidstid selv, sender faktura og bærer risikoen for resultatet, er du normalt ikke arbeidstaker. Da må du selv planlegge ferie og sette av penger. Du får ikke feriepenger etter ferieloven fra kundene dine, med mindre det egentlig skjuler seg et arbeidsforhold.

Resten av § 2 handler om spesielle grupper. Arbeidstakere på skip kan ha egne forskrifter, fordi arbeid til sjøs har andre praktiske forhold enn arbeid på land. Svalbard kan ha egne regler. Noen grupper kan også være dekket av andre ferieordninger som samlet sett er minst like gode som ferieloven. Utsendte arbeidstakere har egne regler gjennom forskrift.

Gjelder ferieloven for meg hvis jeg er deltidsansatt?

Ja. Ferieloven gjelder også hvis du jobber deltid. Du trenger ikke å ha 100 prosent stilling. Du trenger heller ikke å jobbe mandag til fredag. Det avgjørende er om du er arbeidstaker.

Men ferien må forstås riktig når du jobber deltid. Ferieloven bruker “virkedager”. Virkedager er alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager. Lørdag teller altså som virkedag etter ferieloven, selv om du vanligvis ikke jobber lørdag. Derfor kan ferieregnskapet se annerledes ut enn du tror.

Hvis du jobber tre dager i uken, betyr ikke det at du får fem ganger så mye ferie i kalenderuker som en heltidsansatt. Ferie skal gi fri fra arbeidsplikten din, men feriedagene telles etter lovens system. Arbeidsgiver må likevel håndtere dette ryddig, slik at du får den ferien loven gir deg.

Deltidsansatte har også rett til feriepenger. Feriepengene beregnes av arbeidsvederlaget du faktisk har fått i opptjeningsåret. Har du tjent mindre fordi du har jobbet deltid, blir feriepengegrunnlaget lavere. Men retten til ferie forsvinner ikke.

Dette gjelder også tilkallingsvikarer hvis de faktisk er arbeidstakere. Mange tilkallingsvikarer tror de står helt uten ferierettigheter fordi de ikke har fast turnus. Det stemmer ikke nødvendigvis. Har du et arbeidsforhold, får lønn og tar vakter som arbeidstaker, gjelder ferieloven. Hvor mye ferie du praktisk kan avvikle, og hvordan dette registreres, må vurderes ut fra arbeidsforholdet ditt.

Hva betyr “for og underordnet en annen”?

“For en annen” betyr at arbeidet ditt skjer for noen andre enn deg selv. Du jobber for en arbeidsgiver, ikke bare for egen virksomhet. “Underordnet” betyr at du står i et avhengighetsforhold. Arbeidsgiver kan gi instrukser, kontrollere arbeidet og bestemme rammene.

Typiske tegn på at du er arbeidstaker er at arbeidsgiver bestemmer arbeidstiden din, betaler lønn, holder arbeidsutstyr, har ansvar for resultatet overfor kunder, trekker skatt, betaler arbeidsgiveravgift og kan gi deg instrukser. Du er også ofte del av virksomhetens vanlige drift.

Typiske tegn på at du ikke er arbeidstaker er at du har egne kunder, bestemmer arbeidstid selv, bruker eget utstyr, kan tjene mer ved å jobbe effektivt, kan tape penger på dårlig planlegging, sender faktura og står ansvarlig for resultatet selv.

Ingen av disse punktene avgjør alt alene. Det er helheten som teller. Derfor kan en person være arbeidstaker selv om kontrakten sier noe annet. Arbeidsgiver kan ikke bare skrive “oppdragstaker” i avtalen og dermed slippe ferieloven.

Sjekk først hva kontrakten din sier. Står det arbeidstaker, ansatt, stillingsprosent, timelønn, arbeidssted og arbeidstid, er du normalt innenfor ferieloven. Se deretter på lønnsslippene dine. Feriepenger skal fremgå på en ryddig måte. Du skal kunne se feriepengegrunnlag og opptjening.

Hvis arbeidsgiver sier at du ikke har rett til ferie eller feriepenger, bør du be om en skriftlig forklaring. Skriv kort:

“Jeg ber om å få opplyst hvorfor ferieloven ikke skal gjelde for mitt arbeidsforhold, og hvordan opptjente feriepenger er beregnet.”

Da tvinger du frem en konkret begrunnelse. Det er mye bedre enn en muntlig diskusjon.

Hvis du er oppdragstaker, bør du gjøre det motsatte: planlegg ferie selv. Sett av penger fra hver faktura. Ikke regn med at kunden betaler feriepenger. Som selvstendig må du bygge ferien inn i prisen din.