Ansatt eller oppdragstaker? Slik avgjøres det

Hvorfor det betyr så mye om du er ansatt eller oppdragstaker

Nesten alle rettighetene i arbeidslivet gjelder bare for arbeidstakere. Er du ansatt, har du blant annet stillingsvern og oppsigelsesfrister, rett til ferie og feriepenger, regler om arbeidstid og overtidsbetaling, og vern mot ulovlig midlertidig ansettelse. Arbeidsgiveren betaler sykepenger de første 16 dagene, trekker skatt og betaler arbeidsgiveravgift.

Er du selvstendig oppdragstaker, gjelder i stedet avtalen du har inngått og alminnelig kontraktsrett. Du bærer selv risikoen hvis oppdraget tar slutt, du sparer selv til ferie, og du er dårligere sikret ved sykdom. Til gjengjeld bestemmer du mer selv over hvordan, når og for hvem du jobber.

Mange havner i en gråsone. Det gjelder frilansere med én fast kunde, konsulenter gjennom eget selskap, bud og sjåfører som får oppdrag gjennom en app, og håndverkere som jobber fast for én entreprenør.

Definisjonen i arbeidsmiljøloven § 1-8

Arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd sier at arbeidstaker er «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen». Bestemmelsen nevner to forhold som det blant annet skal legges vekt på:

• om du løpende stiller din personlige arbeidskraft til disposisjon
• om du er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll

Ordene «blant annet» betyr at listen ikke er uttømmende. Det er en helhetsvurdering (en samlet vurdering der alle forholdene i saken veies mot hverandre). Ingen enkeltfaktor avgjør alene.

Den samme definisjonen brukes i ferieloven § 2 og i arbeidstvistloven § 1. Folketrygdloven og skattereglene har egne begreper. Folketrygdloven skiller mellom arbeidstaker, frilanser (som utfører oppdrag uten å være ansatt eller næringsdrivende) og selvstendig næringsdrivende (som driver en vedvarende virksomhet for egen regning og risiko). Du kan derfor i sjeldne tilfeller bli vurdert ulikt etter de forskjellige lovene.

Ansatt eller oppdragstaker: forholdene som blir vurdert

I tillegg til de to forholdene i loven er det en rekke momenter som domstolene og forarbeidene tradisjonelt har sett på. Tabellen viser hvilken retning de typisk trekker i:

Det første momentet i loven, at du løpende stiller arbeidskraften din til disposisjon, handler om at du selger arbeidstiden din og ikke et ferdig produkt. Det andre, underordningen, handler om hvem som har kontroll. Har oppdragsgiveren rett til å gi deg beskjed om hva du skal gjøre, når og hvordan, peker det tydelig mot et arbeidsforhold, selv om retten sjelden blir brukt.

Bevisbyrden etter endringen i 2024

Fra 1. januar 2024 fikk § 1-8 et nytt siste punktum: «Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.»

Det betyr at utgangspunktet er snudd. Utfører du arbeid for en annen, er du arbeidstaker hvis ikke oppdragsgiveren klarer å vise at det er mer enn vanlig sannsynlig at du er selvstendig. Er bevisene i saken jevne, vinner du. Endringen gjør det vanskeligere for en oppdragsgiver å holde folk utenfor arbeidsmiljøloven bare ved å skrive «oppdragsavtale» på kontrakten.

Samtidig ble arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering utvidet. Etter § 13-2 andre ledd gjelder reglene i kapittel 13 også for arbeidsgiverens valg og behandling av selvstendige oppdragstakere.

Hva kontrakten betyr, og hva den ikke betyr

Det som står i avtalen, er ett av bevisene. Men det er de faktiske forholdene som avgjør. En kontrakt som sier «selvstendig oppdragstaker», hjelper lite hvis du i praksis møter på faste tider, får instrukser fra en leder og jobber bare for én. Det samme gjelder hvis du må fakturere fra eget enkeltpersonforetak eller aksjeselskap.

Det er ikke noe galt i å være selvstendig. Mange velger det bevisst og har flere kunder, egen risiko og fri tid til å planlegge selv. Da er det ofte riktig at de ikke er ansatt. Poenget er at merkelappen må stemme med virkeligheten. Hva en god oppdragsavtale bør inneholde når du faktisk er selvstendig, står i artikkelen om oppdragsavtale for frilanser.

Slik får du avklart om du er arbeidstaker

Er du usikker, kan du gå fram slik:

1. Skriv ned hvordan arbeidet faktisk foregår: arbeidstid, hvem som gir beskjeder, utstyr, betaling og hvor mange oppdragsgivere du har.
2. Samle kontrakten, fakturaer, e-poster med instrukser og vaktlister.
3. Ta det opp skriftlig med oppdragsgiveren og be om at forholdet blir gjort om til en ansettelse, eller om en begrunnelse for hvorfor de mener du er selvstendig.
4. Er du medlem i et forbund, be om hjelp derfra.

Blir dere ikke enige, er det domstolene som til slutt avgjør om du er arbeidstaker. Spørsmålet kommer ofte opp når oppdraget blir avsluttet og du vil ha prøvd om det var en ulovlig oppsigelse. Da gjelder de vanlige fristene for å reise sak i arbeidsmiljøloven kapittel 17, så du bør ikke vente.

Kort oppsummert

• Ansatt eller oppdragstaker avgjøres av de faktiske forholdene, ikke av hva kontrakten kaller forholdet.
• Etter § 1-8 er det særlig viktig om du løpende stiller arbeidskraften din til disposisjon og blir styrt, ledet og kontrollert.
• Fra 1. januar 2024 er du arbeidstaker med mindre oppdragsgiveren gjør det overveiende sannsynlig at du er selvstendig.
• Er du arbeidstaker, har du rettighetene i arbeidsmiljøloven og ferieloven, selv om du har fakturert fra eget foretak.
• Ta opp saken skriftlig tidlig, særlig hvis oppdraget er sagt opp, fordi fristene for å gå til sak er korte.