§ 10 — Hvordan feriepenger beregnes

Ferieloven § 10 forklarer hvordan feriepenger beregnes. Dette er en av de viktigste paragrafene i hele ferieloven, fordi den bestemmer hvor mye penger du skal få når ferien skal tas. Mange ser bare beløpet på lønnsslippen i juni og håper det stemmer. Men du bør vite hva arbeidsgiver faktisk har regnet av, hvilken prosentsats som er brukt, og hvilke inntekter som er tatt med.

Hovedregelen er enkel: feriepenger beregnes av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Arbeidsvederlag betyr betaling for arbeid. Opptjeningsåret er året før ferieåret. Hvis du får feriepenger i 2026, er de vanligvis beregnet av arbeidsvederlag utbetalt i 2025. Dette henger sammen med § 4.

Den vanlige prosentsatsen etter ferieloven er 10,2 prosent. Det betyr at hvis feriepengegrunnlaget ditt er 500 000 kr, har du etter lovens vanlige sats krav på 51 000 kr i feriepenger. Mange får 12 prosent fordi de har fem uker ferie etter tariffavtale eller arbeidsavtale. Men ferielovens vanlige minstenivå er 10,2 prosent.

Feriepengegrunnlaget er ikke alltid det samme som årslønnen din. Det er heller ikke alltid det samme som det du fikk inn på konto. Noen utbetalinger teller med, andre teller ikke. Fast lønn, timelønn, overtid og betaling for arbeid vil ofte være med. Dekning av utgifter, som bilhold, kost eller losji, regnes ikke som arbeidsvederlag. Feriepenger som ble utbetalt i opptjeningsåret, skal heller ikke tas med i grunnlaget på nytt. Hvis feriepenger hadde gitt nye feriepenger, ville beregningen blitt kunstig.

Paragrafen sier også at feriepengegrunnlaget skal fremgå av sammenstillingen du får fra arbeidsgiver. Sammenstillingen er den årlige oversikten over inntekt, trekk og grunnlag. For deg betyr det at du ikke skal måtte gjette. Arbeidsgiver skal kunne vise hva feriepengegrunnlaget er.

Hvis du fyller 60 år i ferieåret og har rett til ekstraferie etter § 5 nr. 2, får du en forhøyet sats. Prosentsatsen økes med 2,3 prosentpoeng. Hvis du ellers har 10,2 prosent, blir satsen 12,5 prosent for lovens system. Men den ekstra delen har et tak. Feriepenger etter den forhøyede satsen gis ikke for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved beregningen brukes grunnbeløpet som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Hvis du slutter i opptjeningsåret, brukes grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet.

§ 10 har også regler om sykdom, omsorgspenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, pleiepenger, opplæringspenger og plikttjeneste. Noe betales av arbeidsgiver. Noe betales av trygden. Dette er viktig fordi du i noen fraværsperioder fortsatt kan tjene opp feriepenger, men ikke alltid på samme måte som ved vanlig lønn.

Sykepenger som arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden, regnes som arbeidsvederlag i feriepengegrunnlaget. Det samme gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom. Trygden betaler feriepenger av bestemte ytelser innen bestemte grenser, blant annet sykepenger fra folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår og foreldrepenger for et begrenset antall uker.

Ved pliktig militærtjeneste, Sivilforsvaret eller Heimevernet kan du opptjene feriepenger hos arbeidsgiver under ulønnet fravær i opptil 3 måneder til sammen hvert opptjeningsår, hvis du har arbeidet minst 3 måneder hos arbeidsgiveren. Men hvis du ikke kommer tilbake i arbeid etter fraværet, kan du som hovedregel ikke kreve slike feriepenger, med mindre uteblivelsen skyldes arbeidsgivers oppsigelse eller helsemessige forhold.

Til slutt sier § 10 at reglene om beregning av feriepenger fra arbeidsgiver kan fravikes ved tariffavtale. Det betyr at tariffavtaler kan ha egne beregningsregler. Ofte vil tariffavtaler gi bedre rettigheter, men du må se på den konkrete avtalen.

Hvordan regner jeg ut feriepengene mine?

Start med feriepengegrunnlaget. Det er beløpet feriepengene skal beregnes av. Du finner det vanligvis på den årlige sammenstillingen fra arbeidsgiver, og ofte også på lønnsslippen. Når du har feriepengegrunnlaget, ganger du med prosentsatsen.

Hvis feriepengegrunnlaget er 400 000 kr og satsen er 10,2 prosent, blir regnestykket slik:

400 000 × 0,102 \= 40 800 kr.

Hvis du har 12 prosent etter avtale, blir regnestykket:

400 000 × 0,12 \= 48 000 kr.

Forskjellen er 7 200 kr. Derfor er det viktig å vite hvilken sats du faktisk har. Ferieloven sier 10,2 prosent. Har du fem uker ferie, brukes ofte 12 prosent. Har du ekstraferie fordi du er over 60 år, kommer den forhøyede satsen inn etter reglene i § 10 nr. 3.

Men husk: feriepenger på lønnsslippen kan se annerledes ut fordi arbeidsgiver samtidig trekker deg for ferie. Mange månedslønte får feriepenger i juni, men blir samtidig trukket for feriedager. Derfor er ikke “utbetalt i juni” alltid det samme som “feriepenger totalt”. Lønnsslippen kan inneholde både feriepenger, ferietrekk, vanlig lønn, trekk for ekstra feriedager og andre poster.

Du bør derfor skille mellom tre ting: feriepengegrunnlaget, beregnet feriepenger og faktisk utbetaling. Feriepengegrunnlaget er tallet feriepengene regnes av. Beregnet feriepenger er prosenten av grunnlaget. Faktisk utbetaling er det som står igjen etter lønn, trekk og andre poster.

Hva skal være med i feriepengegrunnlaget?

Arbeidsvederlag skal være med. Det betyr betaling du får for arbeid. Fast lønn er med. Timelønn er med. Overtidsbetaling vil normalt være med. Provisjon som er betaling for arbeid, kan være med. Tillegg for ubekvem arbeidstid kan være med hvis det er arbeidsvederlag.

Utgiftsdekning skal ikke være med. Hvis du får penger for å dekke bilhold, kost, losji eller lignende, er det ikke betaling for arbeidet ditt. Det er refusjon eller dekning av utgifter. Slike beløp skal derfor ikke inn i feriepengegrunnlaget.

Feriepenger du fikk utbetalt i opptjeningsåret, skal heller ikke være med. Hvis du fikk feriepenger i juni 2025, skal ikke disse feriepengene gi nye feriepenger i 2026. Feriepenger beregnes av arbeidsvederlag, ikke av feriepenger.

Andel av nettoutbytte skal heller ikke være med. Fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av feriefravær, skal heller ikke være med. Verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er penger, skal heller ikke med. Men det finnes et unntak for verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget. Den skal tas med.

Dette kan høres teknisk ut, men spørsmålet er ofte ganske praktisk: Er utbetalingen betaling for arbeidet ditt, eller er den noe annet? Hvis den er betaling for arbeid, trekker det i retning av at den skal med. Hvis den bare dekker en utgift, trekker det i retning av at den ikke skal med.

Hva får arbeidstakere over 60 år?

Hvis du er over 60 år og har rett til ekstraferie etter § 5 nr. 2, økes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng. Ferielovens vanlige sats er 10,2 prosent. Med forhøyelsen blir satsen 12,5 prosent for arbeidstakere med rett til ekstraferie etter denne regelen.

Dette henger sammen med at du får 6 virkedager ekstraferie. Mer ferie betyr større lønnsbortfall. Derfor gir loven også høyere feriepenger.

Men den forhøyede delen har et tak. Feriepenger etter forhøyelsen gis ikke for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette betyr at hvis du har høy inntekt, får du ikke nødvendigvis 2,3 prosentpoeng ekstra av hele feriepengegrunnlaget. Taket gjelder den ekstra delen.

Arbeidsgiver må bruke grunnbeløpet som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Hvis du fratrer i opptjeningsåret, brukes grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet. Dette er en teknisk beregning, men den kan ha betydning for personer med høy lønn.

Hvis du fyller 60 år i ferieåret, bør du kontrollere at arbeidsgiver har registrert ekstraferien og riktig feriepengesats. Feil her er lett å overse.

Tjener jeg opp feriepenger når jeg er syk?

Ja, men ikke nødvendigvis for hele sykefraværet på vanlig måte. Sykepenger som arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden, regnes som arbeidsvederlag etter § 10. Det betyr at de inngår i feriepengegrunnlaget hos arbeidsgiver.

Når sykepenger betales av folketrygden, er det trygden som betaler feriepenger innenfor grensene i loven. Trygden betaler feriepenger av sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. Det betyr at du ikke nødvendigvis tjener opp feriepenger av lange sykefravær på samme måte som av vanlig lønn hele året.

Dette er en vanlig overraskelse for personer som har vært syke lenge. De tror feriepengene neste år blir omtrent som vanlig. Men hvis mye av inntekten kom fra NAV, og perioden var lang, kan feriepengeopptjeningen bli lavere enn ved vanlig arbeid.

Det finnes også regler om feriepenger av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom for inntil 12 uker, altså 60 sykepengedager, etter bestemmelsen. Omsorgspenger betalt av arbeidsgiver for inntil 10 dager ved barns eller barnepassers sykdom regnes også med som arbeidsvederlag.

Hvis du har hatt mye fravær, bør du sjekke både arbeidsgivers feriepengegrunnlag og eventuelle utbetalinger fra trygden.

Tjener jeg opp feriepenger under foreldrepermisjon?

Ja, men innenfor begrensede rammer. Trygden betaler feriepenger av foreldrepenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller inntil 15 uker med 80 prosent av full sats. Dette betyr at du ikke nødvendigvis får feriepenger av hele foreldrepermisjonen.

Dette er viktig å planlegge for. Mange blir overrasket året etter foreldrepermisjon fordi feriepengene er lavere enn vanlig. Det er ikke nødvendigvis feil. Det følger av at feriepengeopptjeningen under foreldrepenger er begrenset.

Hvis arbeidsgiver betaler full lønn under permisjonen og får refusjon, kan beregningen se annerledes ut på lønnsslippen. Da må du se på hvordan arbeidsgiver håndterer lønn, refusjon og feriepengegrunnlag. Det viktigste er at du får feriepenger etter reglene som gjelder for ordningen din.

Du bør spørre arbeidsgiver før permisjonen starter: “Hvordan påvirker foreldrepermisjonen feriepengegrunnlaget mitt neste år?” Da slipper du overraskelser.

Hva med plikttjeneste?

Hvis du har jobbet minst 3 måneder hos arbeidsgiver, kan du opptjene feriepenger hos denne arbeidsgiveren under ulønnet fravær på grunn av pliktig militærtjeneste, Sivilforsvaret eller Heimevernet. Dette gjelder i opptil 3 måneder til sammen hvert opptjeningsår.

Feriepengene beregnes da på grunnlag av sykepengegrunnlaget ditt den dagen permisjonen starter. Sykepengegrunnlag er grunnlaget som brukes for å beregne sykepenger etter folketrygdloven. Du trenger ikke forstå hele beregningssystemet for å vite hovedpoenget: loven gir en egen metode når fraværet skyldes plikttjeneste.

Men det finnes en begrensning. Hvis du ikke har vært i arbeid i virksomheten etter fraværet, kan du som hovedregel ikke kreve disse feriepengene. Unntaket er hvis uteblivelsen skyldes arbeidsgivers oppsigelse eller helsemessige forhold.

Dette betyr at arbeidstakere som skal ut i plikttjeneste, bør avklare feriepengeopptjening skriftlig med arbeidsgiver før fraværet starter.

Hva skjer hvis feriepengene er feil beregnet?

Da kan du kreve at arbeidsgiver retter beregningen og etterbetaler det som mangler. Start med å be om grunnlaget. Du trenger ikke anklage noen. Be om oversikt.

Skriv for eksempel:

“Jeg ber om en oversikt over feriepengegrunnlaget for opptjeningsåret [år], hvilke ytelser som er tatt med, hvilke som er holdt utenfor, og hvilken prosentsats som er brukt.”

Hvis du mener overtidsbetaling, tillegg eller annen arbeidsbetaling mangler, skriv det konkret. Legg ved lønnsslipper hvis du har dem. Be om korrigert beregning.

Hvis arbeidsgiver har brukt feil prosentsats, må det også rettes. Har du krav på 12 prosent etter avtale, hjelper det ikke at ferieloven minst sier 10,2 prosent. Da er avtalen en del av rettighetene dine. Har du krav på forhøyet sats fordi du er over 60 år, må arbeidsgiver ta hensyn til det.

14

Sjekk feriepengegrunnlaget hvert år. Ikke vent til feriepengene er brukt. Se på sammenstillingen fra arbeidsgiver og lønnsslippen der feriepengene utbetales. Sammenlign med lønnsslippene fra opptjeningsåret.

Finn ut hvilken sats du har. Er det 10,2 prosent etter ferieloven, 12 prosent etter avtale, eller forhøyet sats fordi du er over 60 år? Spør arbeidsgiver hvis du er usikker.

Hvis du har vært syk, hatt foreldrepermisjon eller hatt plikttjeneste, må du være ekstra oppmerksom. Feriepengene kan bli lavere enn ved vanlig arbeid, men de skal fortsatt beregnes riktig etter reglene.

Ta feil skriftlig. Det er mye lettere å rette feriepenger når tallene står i en e-post enn når alt er muntlig.