Hvem har bevisbyrden for om jeg er arbeidstaker?
Det er oppdragsgiveren som har bevisbyrden. Etter arbeidsmiljøloven § 1-8 skal den som utfører arbeid for en annen, regnes som arbeidstaker med mindre oppdragsgiveren gjør det overveiende sannsynlig at det er et selvstendig oppdragsforhold. Regelen gjelder fra 1. januar 2024. Du må likevel vise at du faktisk har utført arbeid for oppdragsgiveren, og det er lurt å kunne dokumentere hvordan arbeidet foregikk.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Bevisbyrden for arbeidstaker eller oppdragstaker etter § 1-8
Arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd slutter med denne setningen: «Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold.»
Setningen kom inn ved en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2024. Før det sa loven ingenting om hvem som hadde bevisbyrden i slike saker.
Nå er utgangspunktet motsatt. Bevisbyrde betyr hvem som taper når det er tvil om fakta eller vurderingen. Etter § 1-8 er det oppdragsgiveren som taper hvis det ikke er godt nok vist at du er selvstendig.
Hva «overveiende sannsynlig» betyr
Det er ikke nok for oppdragsgiveren å vise at noe taler for at du er selvstendig. Ordet «overveiende» viser at bevisene samlet må peke tydelig i retning av et oppdragsforhold. Står argumentene omtrent likt, skal du regnes som arbeidstaker.
Vurderingen av hva som skal til for å være arbeidstaker, er den samme som før: om du løpende stiller din personlige arbeidskraft til disposisjon, og om du er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det som er endret, er hvem som skal bære usikkerheten. Bevisbyrden gjelder både for de faktiske forholdene, som hvem som bestemte arbeidstiden, og for selve helhetsvurderingen. Er det uklart hva som faktisk skjedde, og retten ikke finner det godt nok vist at du var selvstendig, er det oppdragsgiveren som bærer risikoen for det. I de klare sakene gjør bevisbyrden lite forskjell. Den får betydning i gråsonen, der noen momenter trekker hver sin vei.
Hva du selv må vise
Bevisbyrderegelen fritar deg ikke fra alt. Presumsjonen (det loven legger til grunn som utgangspunkt) gjelder for den som «utfører arbeid» for en annen. Du må derfor kunne vise at du faktisk har jobbet for oppdragsgiveren, for eksempel med fakturaer, timelister, meldinger eller vitner. Det er sjelden vanskelig.
Når det er på plass, er det oppdragsgiveren som må komme med bevisene for at du er selvstendig. Typiske bevis fra oppdragsgiverens side er at du har hatt flere kunder, har brukt egne hjelpere, har levert et avgrenset resultat til fast pris eller har båret risikoen for feil.
Det lønner seg likevel å samle dokumentasjon selv. Retten bygger på det som kommer fram i saken. Ditt bilde av hvordan arbeidet foregikk, blir sterkere når det støttes av skriftlige spor:
- e-poster og meldinger der noen gir deg instrukser eller fordeler oppgaver
- vaktlister, kalenderinvitasjoner og krav om oppmøte
- tilgangskort, e-postadresse, uniform eller utstyr fra oppdragsgiveren
- oversikt over at du ikke har hatt andre kunder
Tomasz og tvisten med byggefirmaet
Tomasz er tømrer. I to år har han jobbet for ett byggefirma og fakturert fra eget enkeltpersonforetak, 520 kroner timen. Firmaet avslutter samarbeidet uten varsel. Tomasz mener han var ansatt og krever lønn i oppsigelsestiden.
Firmaet legger fram en underskrevet «underleverandøravtale» og viser til at Tomasz har eget verktøy og egen varebil. Tomasz legger fram meldinger der formannen hver kveld bestemmer hvilken byggeplass han skal møte på neste morgen og klokken sju. Han viser at alle fakturaene er basert på timer, at firmaet skaffet materialene, og at han ikke har hatt andre oppdragsgivere i perioden.
Her trekker noen forhold mot selvstendig, som eget verktøy og bil. De fleste trekker mot arbeidsforhold. Firmaet må gjøre det overveiende sannsynlig at Tomasz var selvstendig. Med den dokumentasjonen Tomasz har, vil det være vanskelig, og da skal han regnes som arbeidstaker.
Gjelder bevisbyrden også etter andre lover?
Bevisregelen står i arbeidsmiljøloven. Den gjelder derfor når det er spørsmål om rettighetene i den loven, som stillingsvern, arbeidstid, skriftlig arbeidsavtale og HMS.
Ferieloven § 2 bruker den samme definisjonen av arbeidstaker, men har ikke tatt inn den samme bevisregelen. Folketrygdloven og skattereglene har egne begreper og egne vurderinger. Hvordan bevisbyrden fordeles i en tvist etter disse lovene, er ikke gitt av § 1-8. I praksis vil de samme fakta ofte gi samme svar, men du bør ikke regne med at presumsjonen automatisk gjelder der.
Når spørsmålet havner i retten
Uenighet om du er arbeidstaker blir ofte en del av en sak om oppsigelse eller lønn. Du kan kreve forhandlingsmøte med oppdragsgiveren etter arbeidsmiljøloven § 17-3 hvis du mener du er sagt opp ulovlig. Kravet må komme skriftlig innen to uker. Tar ikke oppdragsgiveren saken alvorlig, er det tingretten som avgjør om du var arbeidstaker, og bevisbyrden etter § 1-8 gjelder der.
Hvordan forholdet bør beskrives i en avtale når du faktisk er selvstendig konsulent, står i artikkelen om konsulent gjennom eget AS.
Kort oppsummert
- Bevisbyrden for arbeidstaker eller oppdragstaker ligger på oppdragsgiveren etter arbeidsmiljøloven § 1-8.
- Oppdragsgiveren må gjøre det overveiende sannsynlig at du er selvstendig, ellers er du arbeidstaker.
- Du må selv vise at du har utført arbeid for oppdragsgiveren, og dokumentasjon av hvordan arbeidet foregikk styrker saken.
- Regelen står i arbeidsmiljøloven og gjelder ikke uten videre etter ferieloven, folketrygdloven eller skattereglene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.