§ 15-5. Hvilken kommune må reise sak for barneverns- og helsenemnda?

Barnevernsloven·LOV-2021-06-18-97

Kort oppsummert

Kommunen der barnet oppholder seg, må reise sak for nemnda.
Saken er reist når begjæringen om tiltak er sendt til nemnda.
En kommune som har reist saken, følger den til vedtaket er gjennomført, uansett flytting.
Kommuner kan avtale at en annen kommune overtar.

Lovteksten ordrett

§ 15-5. Ansvaret for å reise sak

Kommunen der barnet oppholder seg, har ansvaret for å reise sak for barneverns- og helsenemnda etter §§ 3-7, 3-8, 5-1, 5-13, 6-2 og 6-6. Når det er truffet vedtak etter kapittel 4 om akuttiltak, har kommunen der barnet oppholdt seg da vedtaket ble truffet, ansvar for å reise sak etter første punktum. En sak er reist når begjæring om tiltak er sendt til nemnda.

Den kommunen som har sendt begjæring om tiltak til nemnda, har ansvaret for saken selv om barnets tilknytning til kommunen endrer seg i tidsrommet fra begjæringen om tiltak er sendt nemnda, og til vedtaket er truffet. Ansvaret for saken bortfaller dersom den kommunen som har reist saken, ikke får medhold i saken.

Den kommunen som har sendt begjæring om tiltak til nemnda, har ansvaret for saken selv om barnet oppholder seg i en annen stat.

Den kommunen som har reist saken, har ansvaret for gjennomføring og oppfølging av vedtaket. Kommunen har ansvaret for saken selv om barnets tilknytning til kommunen skulle endre seg. Dette gjelder også når det er truffet vedtak etter §§ 3-2 og 6-1.

Kommunen kan avtale med en annen kommune som barnet har tilknytning til, at ansvaret for å reise sak, gjennomføre og følge opp vedtaket overføres til denne kommunen.

Kilde: Lovdata — Barnevernsloven § 15-5

Hva betyr dette?

Paragrafen fordeler ansvaret for å bringe saker inn for barneverns- og helsenemnda. Utgangspunktet er at kommunen der barnet oppholder seg, må reise saken. En sak regnes som reist først når begjæringen om tiltak er sendt til nemnda. Regelen gjelder en rekke tvangssaker, blant annet omsorgsovertakelse (§ 5-1), vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling (§ 3-7) og utreiseforbud (§ 5-13). Har det vært et akuttvedtak etter kapittel 4, er det kommunen der barnet var da vedtaket ble truffet, som må reise saken.

Andre til fjerde ledd gir kontinuitet. Har kommunen sendt begjæring til nemnda, forblir saken kommunens, uansett om barnet får ny tilknytning underveis eller oppholder seg i en annen stat. Ansvaret faller bort hvis kommunen ikke får medhold. Får kommunen medhold, er det den som skal gjennomføre og følge opp vedtaket, selv om barnet senere flytter. Det gjelder også ved vedtak etter § 3-2 (fosterhjem eller institusjon som frivillig hjelpetiltak) og § 6-1 (opphold i institusjon etter samtykke).

Kommunene kan bli enige om at en annen kommune, med nærmere tilknytning til barnet, tar over både saken og oppfølgingen av vedtaket.

Paragrafen må ses sammen med § 15-4, som gir kommunen der barnet oppholder seg, det generelle ansvaret for tjenester og tiltak, og med § 15-11 om kommunens økonomiske ansvar, som viser til denne paragrafen. Også § 9-5 om valg og godkjenning av fosterhjem viser hit. Omsorgsovertakelse (§ 5-1) er forbeholdt tilfeller der mildere tiltak ikke er nok og situasjonen krever det. Utreiseforbud (§ 5-13) kan vedtas ved nærliggende fare for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt, og varer høyst seks måneder, med mulighet for forlengelse. Eksempel: Kommunen der barnet oppholder seg, sender en begjæring om tiltak til nemnda. Da er saken reist, og kommunen har ansvaret for den.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i barnevernsloven →