Kapittel 15 · Kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver

Barnevernsloven § 15-4. Hvilken kommune har ansvaret for barnet?

Barnevernsloven·LOV-2021-06-18-97

Lovteksten ordrett

LOV-2021-06-18-97

§ 15-4. Stedlig ansvarsområde

Den kommunen der et barn oppholder seg, har ansvaret for å yte tjenester og iverksette tiltak etter denne loven.
Den kommunen der et barn sist var registrert bosatt, har ansvaret for å yte tjenester og iverksette tiltak etter denne loven når barnet oppholder seg i en annen stat, jf. § 1-2.
Kommunen kan inngå avtale om at ansvaret for en barnevernssak overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til.
Dersom det oppstår tvist mellom kommuner om hvilken kommune som har ansvaret for saken, kan kommunene kreve at statsforvalteren avgjør tvisten. Departementet kan gi forskrift om hvordan tvisten skal behandles.
Kilde: Lovdata — Barnevernsloven § 15-4

Kort oppsummert

  • Kommunen der barnet oppholder seg, har ansvar for tjenester og tiltak.
  • Oppholder barnet seg i en annen stat, er det kommunen der barnet sist var registrert bosatt.
  • Kommuner kan avtale å overføre en barnevernssak til en kommune barnet har tilknytning til.
  • Statsforvalteren avgjør tvister mellom kommuner om ansvaret.

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvilken kommune som har ansvar for et barn. Hovedregelen er at det er kommunen der barnet oppholder seg som skal gi tjenester og sette inn tiltak. Kommunen utfører oppgavene gjennom barnevernstjenesten (§ 15-3), og det er kommunens overordnede ansvar etter § 15-2.

Oppholder barnet seg i en annen stat, er det kommunen som barnet sist var registrert bosatt i, som har ansvaret. Det henger sammen med § 1-2 om lovens virkeområde. Loven gjelder for barn under 18 år som bor og oppholder seg i Norge. Den gjelder også for barn uten fast bosted eller som er flyktninger. For barn som bor fast i Norge, men oppholder seg i en annen stat, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse etter § 5-1 og om opphold i barnevernsinstitusjon etter § 6-2.

Kommunene kan bli enige om at en annen kommune, som barnet har bånd til, overtar saken. Blir kommunene uenige om hvem som har ansvaret, kan de kreve at statsforvalteren avgjør tvisten. Nærmere regler om behandlingen av tvister kan departementet fastsette i forskrift. § 15-5 gir en tilsvarende avtalemulighet for ansvaret for å reise sak for nemnda og følge opp vedtaket.

Paragrafen har en nær nabo i § 15-5. Etter § 15-5 er det også kommunen der barnet oppholder seg, som har ansvaret for å reise sak for barneverns- og helsenemnda. § 15-11 om kommunens økonomiske ansvar og § 9-5 om valg og godkjenning av fosterhjem viser begge til denne paragrafen. Eksempel: Et barn oppholder seg i en kommune. Kommunen gir tjenester og setter inn tiltak. Blir to kommuner uenige om ansvaret, kan de kreve at statsforvalteren avgjør.

Gratis vurdering

Gjelder denne paragrafen saken din?

Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.

Når du trykker «Få gratis vurdering», samtykker du til at Rettsregel (Walrus AS) behandler det du skriver, med hjelp fra KI-tjenestene Anthropic og Google, for å gi deg en automatisk vurdering. Samtykket gjelder også følsomme opplysninger. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker. Personvern