Barnevernstiltak når familien flytter til et annet konvensjonsland
Tiltak som er truffet i Norge, fortsetter etter Haagkonvensjonen 1996 normalt å gjelde i et annet konvensjonsland, helt til myndighetene i det nye bostedslandet endrer dem. Foreldrene kan ikke bare flytte for å bli kvitt et vedtak. Er det truffet omsorgsovertakelse, krever barnevernsloven § 5-6 samtykke fra barnevernstjenesten for å ta barnet ut av Norge. Frivillige hjelpetiltak faller bort når samtykket trekkes, og den norske kommunen kan be det nye landet om å overta saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Flytting til utlandet er en vanlig reaksjon på en vanskelig barnevernssak, men den løser sjelden saken. Når en familie som har barnevernstiltak, flytter til et annet land, melder spørsmålet seg: følger vedtaket med? Svaret på spørsmålet barnevernstiltak flytte utlandet avhenger av hva slags tiltak det er, og av om landet er bundet av Haagkonvensjonen 1996.
Frivillige hjelpetiltak
Frivillige hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-1 bygger på samtykke. Flytter familien, er det i praksis slutt på dem. Norske hjelpetiltak, som veiledning eller støttekontakt, kan ikke gis i et annet land. Samtykket kan trekkes tilbake når som helst.
Har barnevernstjenesten likevel alvorlig bekymring for barnet, kan den ta kontakt med Bufdir, som kan formidle bekymringen til myndighetene i det nye landet. Gjennomføringsloven § 3 sier at taushetsplikten ikke er til hinder når norske myndigheter har plikt til å gi opplysninger etter konvensjonen, eller når konvensjonen legger til rette for at de kan gis. Hva som kan deles i den enkelte sak, må vurderes konkret.
Pålegg og vedtak truffet av nemnda
Er tiltaket truffet av barneverns- og helsenemnda, for eksempel et pålegg om hjelpetiltak etter § 3-4, er situasjonen en annen. Slike vedtak er beskyttelsestiltak etter konvensjonen. Etter konvensjonens regler består tiltak som er truffet i én konvensjonsstat, selv om barnet flytter, til myndighetene i den nye bostedsstaten endrer, opphever eller avslutter dem. Vedtaket slutter altså ikke å gjelde fordi familien krysser grensen.
Hvordan vedtaket i praksis gjennomføres i det nye landet, avhenger av om det anerkjennes og eventuelt fullbyrdes der. Kommunen og Bufdir kan be det nye landets myndigheter om hjelp. Myndighetene der kan velge å følge opp tiltaket, endre det eller sette sin egen sak i gang.
Omsorgsovertakelse og akuttvedtak
Er det truffet omsorgsovertakelse, er svaret enklere. Barnevernsloven § 5-6 sier at det er ulovlig å ta barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten. Det samme gjelder når akuttvedtak er iverksatt, og når begjæring om omsorgsovertakelse er sendt nemnda. Foreldre som flytter til utlandet med barnet i strid med dette, handler ulovlig. Barnevernstjenesten kan be politiet om bistand og be det andre landet om å sende barnet tilbake. Reglene om barnebortføring kan komme til anvendelse.
Barnet bor hos fosterforeldre eller i institusjon, og flytter ikke med foreldrene. Foreldrenes flytting påvirker derimot samværet, som er behandlet i artikkelen om samvær når foreldre bor i utlandet.
Når Norge ber det nye landet om å overta saken
Gjennomføringsloven § 5 åpner for at den norske myndigheten som har, eller vil få, kompetanse til å behandle en sak, kan be en annen konvensjonsstat om å overta jurisdiksjonen. Overføring kan skje på alle stadier av saken. Når nemnda overfører saken, kan tingretten overprøve vedtaket etter barnevernsloven. Når et forvaltningsorgan overfører saken, anses beslutningen som et enkeltvedtak som kan påklages.
Overføring er særlig aktuelt når barnet allerede har flyttet og familien nå er bosatt i det andre landet. Da er det ofte best for barnet at myndighetene der, som kan følge opp familien, tar over. Barnevernsloven er også bygget for dette. Etter § 4-2 fjerde ledd får Norge en lengre frist til å følge opp akuttvedtak for barn som er bosatt i en annen stat.
Ansvaret for saken i Norge
Selv om barnet har flyttet, kan en norsk kommune ha ansvar. Etter § 15-5 tredje ledd har den kommunen som har sendt begjæring til nemnda, ansvaret for saken også når barnet oppholder seg i en annen stat. Etter § 15-4 annet ledd er det kommunen der barnet sist var registrert bosatt, som har ansvaret når barnet oppholder seg i en annen stat.
pålegg om veiledning og jobb i utlandet
Lars og Kari bor i Trondheim med sønnen Jonas på åtte år. Nemnda har pålagt dem veiledning i hjemmet i ett år fordi Jonas har vært mye alene. Etter fire måneder får Lars jobb i et annet konvensjonsland, og familien flytter.
Kommunen i Trondheim anser pålegget som fortsatt gyldig, men kan ikke følge det opp. Den tar kontakt med Bufdir, som formidler en anmodning til sentralmyndigheten i det nye landet med opplysninger om saken. Kommunen ber samtidig om at myndighetene der vurderer å overta ansvaret. Der blir saken vurdert etter landets egne regler. Hadde Jonas vært tatt ut av Norge etter at akuttvedtak var truffet, ville flyttingen vært ulovlig uten samtykke.
Kort oppsummert
- Frivillige hjelpetiltak avsluttes i praksis når familien flytter, fordi samtykket faller bort.
- Tiltak truffet av nemnda består etter Haagkonvensjonen 1996 til myndighetene i det nye landet endrer dem.
- Etter omsorgsovertakelse eller akuttvedtak er det ulovlig å ta barnet ut av landet uten samtykke fra barnevernstjenesten, jf. § 5-6.
- Norge kan be det nye konvensjonslandet om å overta saken, jf. gjennomføringsloven § 5.
- Ved barnevernstiltak flytte utlandet kan den norske kommunen fortsatt ha ansvar for saken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.