§ 5-13. Vedtak om utreiseforbud

Paragrafen lar nemnda forby at et barn forlater Norge. Vilkåret er at det er nærliggende fare for at barnet i utlandet blir mishandlet, utsettes for alvorlig fare for liv eller helse, eller rammes av annen alvorlig omsorgssvikt. § 4-6.

Forbudet skal ikke vare lenger enn nødvendig, og aldri mer enn seks måneder. Før perioden løper ut, kan nemnda forlenge det med inntil seks måneder til, hvis vilkårene fortsatt er oppfylt. Forlengelsen må altså besluttes innen fristen.

Selv om forbudet er vedtatt, kan barnevernstjenesten tillate enkeltreiser. Det krever at det er åpenbart at reisen ikke innebærer fare av den typen paragrafen beskriver. Eksempel: foreldrene vil ta barnet med til et annet land, og barnevernstjenesten frykter at barnet vil bli mishandlet der. Nemnda kan vedta utreiseforbud. Skal barnet senere på en kort reise som åpenbart ikke innebærer noen fare, kan barnevernstjenesten gi tillatelse til den ene turen.

Forbudet mot å ta barnet ut av Norge etter § 5-6 gjelder også når nemnda har fått begjæring om utreiseforbud, og ikke bare når vedtaket er truffet. Paragrafen står i kapittelet om omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon, ved siden av blant annet § 5-12 om varig opphold i fosterhjem. Andre paragrafer som viser hit, er § 13-4 om pålegg om å gi opplysninger, § 13-5 om barnevernets opplysningsplikt og § 15-5 om ansvaret for å reise sak.