Kan barnet plasseres i en annen kommune enn der vi bor?

Plassering i annen kommune: hva reglene sier

Barnevernsloven forbyr ikke plassering i annen kommune. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal velge et fosterhjem som er egnet til å ivareta det enkelte barns behov (§ 9-5). Hvor fosterhjemmet ligger, er én av flere ting som skal vurderes.

Forskrift om fosterhjem sier at det skal tilstrebes å velge fosterhjem i barnets nærmiljø, så fremt hensynet til barnet ikke taler mot det. Når barnevernstjenesten vurderer et fosterhjem, skal den blant annet se på barnets behov for å holde kontakt med familie, nettverk og nærmiljø. Den skal også se på formålet med plasseringen og hvor lenge den antas å vare.

Ordet «tilstrebe» betyr at barnevernstjenesten skal prøve. Det er ikke en garanti. Finnes det ikke et egnet fosterhjem i nærheten, kan barnet bli plassert lenger unna.

Når nemnda vedtar omsorgsovertakelse, skal det legges vekt på blant annet barnets mening, behovet for kontinuitet i oppdragelsen og samværet med foreldre, søsken og andre nære (§ 5-3). Disse hensynene trekker ofte i retning av et hjem i nærheten.

Hvorfor barnet likevel kan havne langt unna

Det er mangel på fosterhjem mange steder, og det er ikke alltid et ledig og egnet hjem i samme kommune. Noen andre vanlige grunner:

• en slektning som skal bli fosterhjem, bor i en annen del av landet
• barnet trenger en institusjon med et særskilt behandlingstilbud
• barnet har behov for å komme bort fra et miljø med rus eller kriminalitet
• det er fare for at foreldre eller andre vil oppsøke barnet

I det siste tilfellet kan nemnda også bestemme at foreldrene ikke skal få vite hvor barnet bor. Det krever sterke og spesielle grunner, og er noe annet enn at barnet bor langt unna.

Hvem som har ansvaret når barnet bor i en annen kommune

Den kommunen som har reist saken for nemnda, har ansvaret for å gjennomføre og følge opp vedtaket. Ansvaret gjelder selv om barnets tilknytning til kommunen endrer seg (§ 15-5). Flytter barnet til et fosterhjem i en annen kommune, er det derfor fortsatt barnevernstjenesten der familien bodde, som har saken. Den kalles omsorgskommunen. Kommunene kan avtale at ansvaret skal overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til.

For foreldrene betyr dette at de fortsatt har den samme barnevernstjenesten å forholde seg til. Møter om samvær, planer og tilbakeføring skjer med omsorgskommunen, selv om barnet går på skole og bor et annet sted.

Kommunen der fosterhjemmet ligger, kalles fosterhjemskommunen. Den har ansvaret for tilsynet med barnet (§ 9-10). Tilsynspersonen bor gjerne i nærheten og besøker barnet. De to kommunene kan også avtale at fosterhjemskommunen skal godkjenne fosterhjemmet.

Før barnevernstjenesten velger et fosterhjem utenfor egen kommune, skal den undersøke om fosterhjemskommunen har informasjon om hjemmet.

Skole, venner og samvær når avstanden er lang

En plassering i annen kommune betyr ofte nytt skolested. For noen barn kan det være riktig å fortsette på den gamle skolen en periode. Bufdirs veileder om fosterhjem sier at barnevernstjenesten skal dekke nødvendig skyss til skole eller barnehage når barnet trenger å holde kontakt med sitt opprinnelige nærmiljø, hvis skyssen ikke dekkes av fylkeskommunen.

Lang avstand gjør samvær mer krevende. Fosterforeldrenes reiseutgifter ved samvær skal dekkes av barnevernstjenesten. For foreldrenes egne reiseutgifter finnes det ingen generell regel i barnevernsloven. Spør barnevernstjenesten hva den kan dekke, og be om at det står i samværsplanen.

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet kan holde kontakt med søsken og andre det har nære bånd til. Bor de i hjemkommunen, kan det bety at barnet trenger hjelp til reiser for å treffe dem.

Hva foreldrene kan gjøre

Foreldrene skal informeres om mulige fosterhjem og har rett til å uttale seg om valget. Meningen deres skal tas med i vurderingen. Mener dere at nærhet er viktig for barnet, si det tidlig og forklar hvorfor. Skole, fritidsaktiviteter, venner og søsken er konkrete argumenter.

I saken for nemnda kan foreldrene be nemnda sette krav til tiltaket, for eksempel at barnet skal bo så nær hjemkommunen at det kan fortsette på samme skole. Nemnda kan sette slike krav, og kan ikke vedtaket gjennomføres som forutsatt, skal saken legges frem for nemnda på nytt.

Kort oppsummert

• Plassering i annen kommune er tillatt, men barnevernstjenesten skal prøve å finne fosterhjem i barnets nærmiljø.
• Kommunen som reiste saken, beholder ansvaret for barnet.
• Kommunen der fosterhjemmet ligger, fører tilsyn med barnet.
• Foreldrene kan uttale seg om valget av fosterhjem og be nemnda sette krav til tiltaket.