§ 6-1. Institusjonsopphold med samtykke

Paragrafen gir en frivillig vei inn i barnevernsinstitusjon for barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare. Vilkårene er de samme som i § 6-2, men her kreves samtykke: både barnet og de som har foreldreansvar må si ja. Fra fylte 15 år er barnets eget samtykke nok. Barnet må gi skriftlig beskjed til ledelsen ved institusjonen før eller ved innflytting. Før samtykket gis, må barnet få vite at det kan trekkes tilbake, men med de begrensningene som følger av andre ledd.

Institusjonen kan sette som vilkår at barnet kan holdes igjen (tilbakeholdelse, altså at barnet ikke fritt kan reise) i inntil tre uker etter innflytting. Er oppholdet ment å gi behandling eller opplæring over minst tre måneder, kan samme vilkår også gjelde i tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake. Samtykket gir derfor ikke alltid barnet frihet til å reise med en gang.

Går barnet av gårde uten tillatelse eller uteblir etter et fravær, og hentes tilbake innen tre uker, kan tre nye uker regnes fra tidspunktet barnet kom tilbake.

Plassen må være i en institusjon som barne-, ungdoms- og familieetaten har godkjent for denne typen vedtak. Uten samtykke er det § 6-2 som gjelder. Der er rammene hentet fra nemndas avgjørelse: opptil fire uker for observasjon og undersøkelse, og opptil tolv måneder ved behov for lengre behandling. Paragraf 6-3 sier at vedtak etter både § 6-1 og § 6-2 også kan gjelde fosterhjem med særlige forutsetninger. Reglene om informasjon til fornærmede eller etterlatte i § 6-4 og § 6-5 knyttes til vedtak etter § 6-2.