§ 14-13 — Innleie fra virksomhet som ikke driver med utleie

Denne paragrafen handler om en annen type innleie enn bemanningsforetak. § 14-12 gjelder innleie fra virksomheter som har som formål å drive utleie. Det er typisk bemanningsbyråer. § 14-13 gjelder innleie fra virksomheter som egentlig driver med noe annet, men som i en periode låner ut egne ansatte.

Eksempel: Et ingeniørselskap har fast ansatte ingeniører. En kunde trenger en ingeniør i et prosjekt, og ingeniørselskapet leier ut en av sine faste ansatte. Hvis ingeniørselskapet ikke egentlig er et bemanningsforetak, kan § 14-13 være aktuell.

Et annet eksempel: Et industriselskap har midlertidig lite arbeid i én avdeling. I stedet for å permittere ansatte, leier selskapet ut noen fast ansatte til en annen virksomhet i samme fagområde for en periode. Dette kan være lovlig hvis vilkårene i § 14-13 er oppfylt.

Første ledd setter hovedvilkårene. For det første må den innleide arbeidstakeren være fast ansatt hos utleier. Dette skiller § 14-13 fra bemanningsforetak. Hvis arbeidstakeren bare er midlertidig ansatt hos utleier for å sendes videre, ligner det mer på bemanningsutleie.

For det andre må virksomheten som leier ut ikke ha som formål å drive utleie. Loven stiller to konkrete vilkår for at virksomheten skal regnes som en slik virksomhet. Utleien må skje innenfor de samme fagområdene som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse. Og utleieaktiviteten kan ikke omfatte mer enn 50 prosent av de fast ansatte hos utleier.

Dette betyr at virksomheten ikke kan late som den er et vanlig driftsselskap mens den i realiteten lever av å leie ut folk. Hvis mer enn halvparten av de fast ansatte driver med utleie, peker det mot at virksomheten faktisk har utleie som formål.

Utleien må også være innenfor samme fagområde som utleierens hovedbeskjeftigelse. Et IT-selskap kan ikke uten videre leie ut kantinepersonell og si at det er ordinær utleie etter § 14-13, hvis kantinedrift ikke er del av selskapets fagområde. Poenget er at arbeidstakeren leies ut fra en virksomhet som selv driver med samme type faglig aktivitet.

Før beslutning om innleie tas, skal innleier drøfte saken med tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategorien innleien gjelder. Innleier er virksomheten som skal motta den innleide arbeidstakeren. Drøftingen skal skje før beslutningen, ikke etterpå.

Andre ledd gir en strengere regel for større eller langvarig innleie. Hvis innleien overstiger 10 prosent av de ansatte hos innleier, likevel ikke færre enn tre personer, eller hvis innleien varer mer enn ett år, må det inngås skriftlig avtale med tillitsvalgte. Det holder da ikke bare med drøfting.

Dette gjelder likevel ikke for innleie innenfor samme konsern. Konsern er virksomheter som henger sammen gjennom eierskap og kontroll. Innleie innen konsern kan ha andre praktiske behov, men de grunnleggende vilkårene må fortsatt vurderes.

Tredje ledd gir tillitsvalgte rett til dokumentasjon. Hvis tillitsvalgte som representerer arbeidstakerkategorien krever det, skal arbeidsgiver dokumentere at vilkårene i første ledd er oppfylt. Det betyr at arbeidsgiver må kunne vise at den innleide er fast ansatt hos utleier, at utleier ikke har utleie som formål, at utleien skjer innenfor riktig fagområde, og at 50-prosentgrensen er overholdt.

Fjerde ledd åpner for at departementet i forskrift kan forby innleie av bestemte arbeidstakergrupper eller på bestemte områder når viktige samfunnshensyn tilsier det. Dette gir mulighet for strengere regler der innleie skaper særlige problemer.

Femte ledd sier at § 14-12 fjerde ledd gjelder tilsvarende. Det betyr at grensen mellom innleie og oppdrag også skal vurderes her. Man skal særlig se på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet, og på andre momenter som om det i hovedsak leveres arbeidskraft, om arbeidet dekker et vedvarende behov, og om det gjelder oppdragsgivers kjerneaktivitet.

Hva er forskjellen på § 14-12 og § 14-13?

§ 14-12 gjelder bemanningsforetak. Det er virksomheter som har som formål å drive utleie av arbeidskraft. § 14-13 gjelder virksomheter som egentlig driver med noe annet, men som leier ut egne fast ansatte innenfor sitt fagområde.

Forskjellen er viktig fordi vilkårene er ulike. Innleie fra bemanningsforetak er strengt regulert og knyttet til bestemte grunnlag. Innleie fra ordinære virksomheter kan være lov når den innleide er fast ansatt hos utleier og utleien ikke gjør utleier til et bemanningsforetak i praksis.

Men arbeidsgiver kan ikke velge paragraf bare ut fra hva som passer best. Hvis utleier egentlig driver med utleie, er det § 14-12 som gjelder. Hvis utleier ikke har utleie som formål, må vilkårene i § 14-13 være oppfylt.

Navnet på avtalen avgjør ikke. En avtale kan kalles «ressursbistand», «konsulentavtale», «prosjektstøtte» eller «samarbeid». Det avgjørende er hva som faktisk skjer.

Sammenligningstabell

Hva skjer hvis vilkårene ikke er oppfylt?

Da kan innleien være ulovlig. Hvis innleien egentlig skulle vært vurdert etter § 14-12, kan § 14-14 bli aktuell ved brudd på § 14-12. Hvis avtalen er et tjenestekjøp på papiret, men i realiteten innleie, må man se på hvem som leder arbeidet og hvem som har ansvar for resultatet.

For arbeidstakere kan dette få stor betydning. Ulovlig innleie kan gi krav på fast arbeidsforhold hos innleier og erstatning etter § 14-14 i de tilfellene bestemmelsen gjelder.

For tillitsvalgte er § 14-13 tredje ledd viktig. De kan kreve dokumentasjon på at vilkårene er oppfylt. Hvis arbeidsgiver ikke kan dokumentere dette, bør innleien utfordres.

Hvis du er innleid fra en virksomhet som ikke er bemanningsforetak, spør hva grunnlaget for innleien er. Er du fast ansatt hos utleier? Driver utleier faktisk med dette fagområdet? Hvor stor del av utleiers ansatte er leid ut?

Hvis du er tillitsvalgt hos innleier, be om drøfting før beslutningen tas. Spør hvor mange som skal leies inn, hvor lenge innleien varer, hvilke oppgaver de skal gjøre, og om skriftlig avtale kreves etter andre ledd.

Hvis du er arbeidsgiver, dokumenter vilkårene før innleien starter. Ikke vent til noen klager. Sjekk fast ansettelse hos utleier, fagområde, 50-prosentgrense, drøfting og eventuelt krav om skriftlig avtale.

Hvis avtalen kalles oppdrag, men arbeidstakerne styres av innleier i hverdagen, gjør en ekstra vurdering. Navnet på avtalen er ikke nok.