Hva er forskjellen på innleie og å kjøpe en tjeneste fra et firma?
Forskjellen ligger i hvem som leder arbeidet. Ved innleie er det kunden som styrer de innleide og har ansvaret for resultatet, mens ved kjøp av en tjeneste (entreprise) er det firmaet som utfører oppdraget som leder sine egne folk og står ansvarlig for det som leveres. Om noe er innleie eller tjenestekjøp, avgjøres av hvordan samarbeidet faktisk fungerer, ikke av hva kontrakten kalles. Skillet betyr mye, fordi innleie fra bemanningsbyrå bare er lovlig i bestemte tilfeller.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor skillet mellom innleie og tjenestekjøp betyr noe
En bedrift kan i dag ikke leie inn folk fra bemanningsbyrå bare fordi den trenger flere hender. Innleie er bare tillatt på de grunnlagene som står i arbeidsmiljøloven § 14-12, som vikariat, praksisarbeid og tidsbegrenset innleie avtalt med tillitsvalgte. Kjøp av tjenester er det ingen slike begrensninger på. En bedrift kan fritt kjøpe renhold, vakthold, regnskap eller et nytt IT-system fra et annet firma.
Det gir en fristelse til å kalle innleie noe annet. Står det «tjenesteavtale» eller «konsulentoppdrag» på kontrakten, kan det se ut som om innleiereglene ikke gjelder. Loven tar høyde for dette. Er det i realiteten innleie, gjelder alle innleiereglene, også kravet om at du skal ha samme lønn som de faste og retten til fast jobb hvis innleien er ulovlig.
For deg som jobber, er skillet også viktig fordi det avgjør hvem du skal forholde deg til, hvem som har ansvaret for arbeidstiden din, og om du kan kreve noe av kunden.
Hovedmomentet: hvem leder arbeidet og har ansvaret for resultatet
§ 14-12 fjerde ledd sier at det særlig skal legges vekt på om oppdragsgiveren har ledelsen av arbeidet og ansvaret for resultatet.
Ledelse betyr her den daglige styringen. Hvem sier hva du skal gjøre i dag? Hvem fordeler oppgavene, bestemmer rekkefølgen og sjekker at jobben blir gjort riktig? Er svaret kundens egne ledere, peker det mot innleie.
Ansvar for resultatet handler om hvem som må rette opp hvis noe går galt. Ved en ekte entreprise har firmaet påtatt seg å levere et bestemt resultat. Blir det feil, må firmaet utbedre for egen regning, og kunden kan kreve prisavslag eller erstatning. Ved innleie betaler kunden for timene, og risikoen for at arbeidet blir dårlig, ligger hos kunden.
Andre tegn som teller med
Loven nevner flere forhold som også skal vurderes:
- om det i hovedsak leveres arbeidskraft, eller et avgrenset produkt eller en tjeneste
- om arbeidet skjer i nær tilknytning til kundens virksomhet, for eksempel i kundens lokaler, med kundens utstyr og sammen med kundens ansatte
- om arbeidet dekker et vedvarende behov for arbeidskraft hos kunden
- om arbeidet ligger innenfor kundens kjerneaktivitet eller hovedaktivitet
Ingen av disse avgjør alene. Et rørleggerfirma som jobber i kundens bygg, er ikke innleid av den grunn. Men jo flere tegn som peker samme vei, jo tydeligere blir bildet. Oppgjør per time i stedet for fast pris er også et vanlig tegn på innleie, selv om det ikke står i loven.
Samme vurdering brukes ved innleie fra vanlige bedrifter etter arbeidsmiljøloven § 14-13, og i arbeidsmarkedsloven § 25, som definerer utleie av arbeidstakere.
to firmaer på samme sykehjem
Et privat sykehjem har to avtaler. Den ene er med et renholdsfirma. Firmaet har lovet at alle fellesarealer skal vaskes hver dag etter en fast plan. Renholdsfirmaets egen leder setter opp lister, kontrollerer kvaliteten og sender inn en ny renholder hvis noen er syke. Sykehjemmet betaler et fast beløp per måned. Dette er kjøp av en tjeneste.
Den andre avtalen er med et firma som kaller seg «helsekonsulenter». Firmaet stiller med Yasmin, som er helsefagarbeider, fire netter i uka. Hun står på sykehjemmets turnus, får beskjeder fra avdelingssykepleieren og gjør det samme arbeidet som de faste nattevaktene. Sykehjemmet betaler 520 kroner timen.
Yasmins situasjon er innleie. Det er sykehjemmet som leder arbeidet, det leveres arbeidskraft, og arbeidet ligger i sykehjemmets kjerneaktivitet. At firmaet kaller seg konsulenter og at avtalen heter «tjenesteavtale», endrer ikke dette. For innleie av helsepersonell gjelder det et særlig unntak i forskrift, men innleiereglene gjelder fullt ut, også kravet om at Yasmin skal ha minst samme lønn og arbeidstid som de faste nattevaktene.
Hva som skjer når et tjenestekjøp egentlig er innleie
Er det innleie, må innleien ha et lovlig grunnlag. Mangler det, er innleien ulovlig. Da kan du som innleid etter arbeidsmiljøloven § 14-14 kreve dom for fast ansettelse hos kunden og erstatning fra kunden. Retten kan bare i særlige tilfeller la være å gi deg fast jobb, når det etter en avveining vil være åpenbart urimelig.
Firmaet du er ansatt i, kan i tillegg trenge godkjenning som bemanningsforetak hvis det i praksis driver utleie. Det er Arbeidstilsynet som fører tilsyn med dette.
Tillitsvalgte hos kunden har en egen rolle. Arbeidsgiveren skal minst én gang i året drøfte med dem bruken av innleie og tjenestekjøp som har betydning for bemanningen. Det følger av § 14-14 a. Slike drøftinger er ofte stedet der det kommer fram at en «tjenesteavtale» i praksis er innleie.
Er du usikker på hva du er, kan du stille deg disse spørsmålene: Hvem gir deg beskjeder i det daglige? Står du på kundens vaktliste? Hvem ville måttet rette opp en feil du gjorde? Svarer du kunden på alle tre, er du trolig innleid.
Kort oppsummert
- Forskjellen på innleie eller tjenestekjøp avgjøres av hvem som leder arbeidet og har ansvaret for resultatet.
- Det er de faktiske forholdene som teller, ikke navnet på kontrakten.
- Leveres det i hovedsak arbeidskraft til kundens kjerneaktivitet, peker det mot innleie.
- Et tjenestekjøp som egentlig er innleie uten lovlig grunnlag, kan gi krav på fast jobb hos kunden.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.