§ 7-1. Salg av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28

Kort oppsummert

Salg av slike fond til ikke-profesjonelle investorer i Norge krever tillatelse fra Finanstilsynet, ikke bare en melding.
Søknaden må ha nøkkelinformasjon, bekreftelse fra hjemstaten og en redegjørelse for hvordan salget skal skje.
Fond utenfor EØS og tilføringsfond til slike fond må også oppfylle kravene i § 6-4 første ledd.
Finanstilsynet kan sette vilkår og i særlige tilfeller forby markedsføring.

Lovteksten ordrett

§ 7-1. Markedsføring av alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle investorer

(1) En forvalter med tillatelse i Norge eller annen EØS-stat kan markedsføre alternativt investeringsfond som ikke er nasjonalt fond, jf. verdipapirfondloven § 1-2 første ledd nr. 5, som forvalteren forvalter til ikke-profesjonelle investorer i Norge etter tillatelse fra Finanstilsynet. Søknad om tillatelse skal inneholde følgende opplysninger:

informasjon som nevnt i § 6-1 første ledd bokstav a og b,
nøkkelinformasjon etter § 7-2,
bekreftelse om at fondet kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer i hjemstaten,
en redegjørelse for hvordan markedsføring og salg skal gjennomføres, herunder tiltak for å sikre at markedsføring til ikke-profesjonelle skal skje i samsvar med kravene til god forretningsskikk i § 7-3.

(2) Dersom det alternative investeringsfondet er etablert utenfor EØS, eller det alternative investeringsfondet er tilføringsfond til et slikt fond, må krav som nevnt i § 6-4 første ledd være oppfylt.

(3) Forvalteren kan starte markedsføring av fondet til ikke-profesjonelle investorer i Norge fra den dato forvalteren mottar underretning om at fondet kan markedsføres i Norge.

(4) § 6-1 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(5) Finanstilsynet kan stille vilkår for tillatelse etter første ledd for å sikre beskyttelsen av investorer i Norge, herunder vilkår om plikt til å gi opplysninger til investorer og myndigheter og om hvordan salg av andeler i Norge skal skje.

(6) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller forby forvalter å markedsføre et alternativt investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forbud mot markedsføring til ikke-profesjonelle investorer.

(7) Departementet kan i forskrift gi regler om klagebehandling, herunder at forvalter skal være tilsluttet utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov.

(8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer i Norge, herunder fastsette unntak fra bestemmelser i loven her.

Kilde: Lovdata — AIF-loven § 7-1

Hva betyr dette?

Paragrafen er inngangen til salg av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer (investorer som ikke er profesjonelle kunder) i Norge. Fondet kan ikke være et nasjonalt fond i verdipapirfondlovens forstand, som er et fond som følger reglene i kapittel 7 i den loven. Forvalteren må ha tillatelse i Norge eller en annen EØS-stat, og må søke Finanstilsynet om tillatelse til å selge her. Til forskjell fra salg til profesjonelle investorer holder det altså ikke med en melding.

Søknaden må vise at forvalteren har oversikt over hele salgsløpet. Den skal blant annet ha med opplysninger fra § 6-1, nøkkelinformasjon etter § 7-2 og en bekreftelse på at fondet kan selges til ikke-profesjonelle i hjemstaten. Forvalteren må også redegjøre for hvordan markedsføringen og salget skal skje, og hvordan det sikres at § 7-3 om god forretningsskikk overholdes. Salget kan starte den dagen forvalteren får beskjed om at fondet kan markedsføres i Norge.

Er fondet etablert utenfor EØS, eller er det et tilføringsfond til et slikt fond, må også vilkårene i § 6-4 første ledd være oppfylt. Der ligger blant annet krav om tilfredsstillende tilsynssamarbeid mellom Norge og fondets hjemstat, og at hjemstaten ikke står på FATFs liste over ikke-samarbeidende land. Finanstilsynet kan sette vilkår for tillatelsen for å beskytte norske investorer, for eksempel om informasjon til investorer og myndigheter eller om hvordan salget skal foregå. I særlige tilfeller kan tilsynet forby markedsføring til ikke-profesjonelle helt.

Fjerde ledd sier at § 6-1 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Det betyr at forvalteren skriftlig må melde vesentlige endringer minst én måned før de gjennomføres, eller straks etter en uplanlagt endring. Hvis endringen ville bryte loven, skal Finanstilsynet si at den ikke må iverksettes. For tilføringsfond må mottakerfondet og dets forvalter være etablert i en EØS-stat.

Departementet kan gi forskrift om forbud mot markedsføring, om klagebehandling (blant annet krav om tilslutning til en godkjent utenrettslig tvisteløsningsordning) og om markedsføring til ikke-profesjonelle generelt, med adgang til unntak fra loven. Resten av kapittel 7 fyller ut: § 7-3 om egnethetsvurdering, § 7-4 om dokumentasjon, § 7-5 om språk, § 7-6 om fasiliteter og § 7-7 om opphør. § 7-1a regulerer markedssondering overfor samme investorgruppe. § 10-1, § 10-2 og § 10-3 (opplysningsplikt, pålegg om retting og tilbakekall av tillatelsen til markedsføring) og § 11-1 om straff viser til paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i aif-loven →