§ 6-1. Melding om markedsføring i Norge av EØS-fond

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28

Kort oppsummert

Forvalter med tillatelse må melde fra til Finanstilsynet før markedsføring til profesjonelle investorer i Norge.
Finanstilsynet svarer innen 20 virkedager og kan bare nekte hvis forvaltningen bryter med loven.
Vesentlige endringer må meldes minst en måned i forveien.
Ved tilføringsfond må mottakerfondet og forvalteren av det være etablert i EØS.

Lovteksten ordrett

§ 6-1. Markedsføring i Norge av alternativt investeringsfond etablert i EØS

(1) En forvalter med tillatelse etter § 2-2 skal gi melding til Finanstilsynet før forvalteren starter markedsføring av alternativt investeringsfond under forvaltning som er etablert i Norge eller annen EØS-stat til profesjonelle investorer i Norge. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:

virksomhetsplan som identifiserer fondet og angir i hvilken stat fondet er etablert,
informasjon om fondet som er tilgjengelig for fondets investorer, herunder opplysninger som angitt i § 4-2,
angivelse av eventuelle tiltak som skal hindre at fondet markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, også der markedsføringen skjer gjennom en distributør.

(2) Finanstilsynet skal innen 20 virkedager etter at fullstendig melding er mottatt, underrette forvalteren om hvorvidt fondet kan markedsføres i Norge. Markedsføring kan bare nektes dersom forvaltningen av fondet eller forvalterens virksomhet for øvrig ikke er eller vil være i samsvar med loven. Forvalteren kan starte markedsføring av fondet fra den dato den mottar underretning om at fondet kan markedsføres i Norge. Dersom fondet er etablert i en annen EØS-stat, skal Finanstilsynet også underrette tilsynsmyndigheten i fondets hjemstat om at fondet kan markedsføres i Norge.

(3) Forvalter skal skriftlig informere Finanstilsynet om vesentlige endringer i opplysningene som nevnt i første ledd. Informasjonen skal gis minst én måned før gjennomføring av endringen, eller umiddelbart etter at en ikke planlagt endring har funnet sted. Dersom endringen vil medføre at forvalterens virksomhet eller forvaltningen av fondet ikke vil være i samsvar med loven, skal Finanstilsynet uten ugrunnet opphold informere forvalteren om at endringen ikke må iverksettes. Dersom endringen likevel gjennomføres, skal Finanstilsynet iverksette nødvendige tiltak som nevnt i § 9-3, herunder om nødvendig forby markedsføring av fondet.

(4) Dersom fondet som skal markedsføres, er et tilføringsfond, må også mottakerfondet og mottakerfondets forvalter være etablert i en EØS-stat.

Kilde: Lovdata — AIF-loven § 6-1

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder en forvalter som vil markedsføre et alternativt investeringsfond overfor profesjonelle investorer i Norge. Det gjelder fond etablert i Norge eller en annen EØS-stat og som forvalteren selv forvalter. Forutsetningen er at forvalteren har tillatelse etter § 2-2.

Meldingen skal ha tre deler. Først en virksomhetsplan som viser hvilket fond det gjelder og hvor det er etablert. Deretter informasjon om fondet som investorene har tilgang til, blant annet opplysningene som § 4-2 krever før en investering, for eksempel om investeringsstrategi, risikoprofil og kostnader. Til slutt en beskrivelse av tiltak som skal hindre at fondet selges til ikke-profesjonelle investorer, også når salget går via en distributør (et mellomledd som selger fondet videre).

Finanstilsynet skal svare innen 20 virkedager etter at meldingen er fullstendig. Svaret sier om fondet kan markedsføres i Norge. Nekt er bare mulig når selve forvaltningen av fondet eller resten av forvalterens virksomhet bryter med loven, eller kommer til å gjøre det. Forvalteren kan begynne å markedsføre den dagen den får beskjed om at det er i orden. Er fondet etablert i en annen EØS-stat, gir Finanstilsynet også tilsynet der beskjed.

Forvalteren må gi skriftlig beskjed om vesentlige endringer i det som er meldt. Beskjeden skal komme minst en måned før endringen gjennomføres, eller straks hvis endringen ikke var planlagt. Hvis endringen vil føre til brudd på loven, skal Finanstilsynet uten opphold si fra at den ikke må gjennomføres. Gjennomføres den likevel, skal tilsynet sette inn nødvendige tiltak etter § 9-3 og om nødvendig forby markedsføringen. Etter § 9-3 kan Finanstilsynet blant annet gi pålegg om retting eller midlertidig forby virksomhet, og pålegge stans i tegning og innløsning av andeler.

Et tilføringsfond (et fond som fører investorenes penger videre inn i et annet fond, mottakerfondet) kan bare markedsføres hvis både mottakerfondet og forvalteren av det er etablert i en EØS-stat.

Paragrafen gjelder markedsføring inn i Norge. § 6-2 gjelder motsatt vei: markedsføring i andre EØS-stater. § 6-3 gjelder forvaltere fra andre EØS-stater som selger fond i Norge, mens § 6-4 og § 6-5 gjelder fond eller forvaltere utenfor EØS og krever tillatelse fra Finanstilsynet. § 7-1 gjelder markedsføring til ikke-profesjonelle investorer. § 6-6a handler om markedssondering, som en forvalter kan foreta uten at fondet er meldt etter § 6-1 eller § 6-2. Både § 9-6 (Overtredelsesgebyr) og § 11-1 (Straff) viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i aif-loven →