§ 10-3. Tilbakekall av markedsføringstillatelse

Paragrafen sier når Finanstilsynet kan trekke tilbake en markedsføringstillatelse for et alternativt investeringsfond som selges i Norge. Den gjelder tillatelser etter § 7-1, § 6-4 og § 6-5. Uten tillatelse kan forvalteren ikke lenger markedsføre fondet her.

Loven nevner tre grunner til tilbakekall. Den første er at kravene tillatelsen bygger på, ikke lenger er oppfylt. Den andre er at forvalteren har brutt vilkår som fulgte med tillatelsen. Finanstilsynet kan stille slike vilkår for å verne investorene, for eksempel om hvilke opplysninger som skal gis og hvordan salget skal skje (§ 6-4 andre ledd og § 7-1 femte ledd). Den tredje er at forvalteren har overtrådt regler som departementet har gitt i forskrift om markedsføring. Hjemmelen for slike regler står i § 6-6.

I tillegg kan tilsynet i særlige tilfeller trekke tilbake en tillatelse etter § 7-1 for å beskytte investorer som ikke er profesjonelle. Ordlyden nevner ikke noe lovbrudd som vilkår her; kjernen er at tilfellet er særlig og at hensynet til investorene tilsier det.

Tillatelsene som kan trekkes tilbake, gis etter tre ulike paragrafer. § 6-4 gjelder forvaltere som er godkjent i Norge eller et annet EØS-land, og som vil selge et fond fra et land utenfor EØS til profesjonelle investorer. Et av kravene er at fondets hjemland ikke står på FATFs liste over land som ikke samarbeider. § 6-5 gjelder forvaltere som selv er etablert utenfor EØS. § 7-1 gjelder markedsføring til ikke-profesjonelle investorer, og der kan Finanstilsynet også forby markedsføringen i særlige tilfeller.

Paragrafen står ved siden av § 10-2 om pålegg om retting og § 10-5 om restriksjoner og forbud. Et pålegg om retting retter opp forholdet mens tillatelsen består, mens tilbakekall tar selve tillatelsen bort. § 10-1 gir tilsynet rett til rapporter, og § 10-4 handler om samarbeid med andre lands tilsyn.