§ 6-4. Markedsføring av fond utenfor EØS med forvalter i EØS
- Forvalter i EØS som vil selge fond fra utenfor EØS til profesjonelle investorer, trenger tillatelse fra Finanstilsynet.
- Vilkårene gjelder depotmottaker, praktisk tilrettelegging i Norge, tilsynssamarbeid og at hjemstaten ikke står på FATFs liste.
- Finanstilsynet kan sette vilkår for å beskytte norske investorer.
- Tillatelsen kan trekkes tilbake etter § 10-3.
§ 6-4. Markedsføring i Norge av alternative investeringsfond etablert utenfor EØS med forvalter etablert i EØS
- forvalteren overholder bestemmelser i og i medhold av denne lov, med unntak av reglene om depotmottaker i kapittel 5, men slik at forvalteren må dokumentere at et annet foretak enn forvalteren selv utfører depotmottakeroppgaver som nevnt i § 5-3 annet, tredje og fjerde ledd og forskrifter gitt med hjemmel i § 5-3,
- forvalteren gjør det som er nødvendig for her i riket å kunne foreta utbetalinger til investorene, innløse andeler og gi den informasjon som forvalteren skal utarbeide i henhold til reglene i hjemstaten,
- det er etablert tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i fondets hjemstat og Norge,
- det alternative investeringsfondets hjemstat ikke er oppført av Financial Action Task Force on Money Laundering (FATF) som ikke-samarbeidende land.
Paragrafen gjelder en forvalter som er godkjent i Norge eller et annet EØS-land, og som vil selge til profesjonelle investorer i Norge et fond som er etablert utenfor EØS. Det samme gjelder et EØS-fond som bare fører pengene videre inn i et slikt fond (et tilføringsfond). Til forskjell fra § 6-1 er det ikke nok å sende melding. Forvalteren må ha tillatelse fra Finanstilsynet.
Tillatelse kan gis når fire vilkår er oppfylt. For det første må forvalteren følge loven som ellers, men slipper reglene om depotmottaker (kapittel 5). I stedet må forvalteren dokumentere at et annet foretak utfører depotmottakerens oppgaver. Disse oppgavene er beskrevet i § 5-3: å kontrollere kontantstrømmene, oppbevare finansielle instrumenter og holde fondets eiendeler adskilt fra depotmottakerens egne. For det andre må forvalteren gjøre det som trengs for at utbetalinger til investorer, innløsning av andeler og informasjon fra hjemstaten fungerer her. For det tredje må det være et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom Norge og fondets hjemstat. For det fjerde må fondets hjemstat ikke stå på listen til FATF (Financial Action Task Force) over land som ikke samarbeider mot hvitvasking.
Finanstilsynet kan sette vilkår for tillatelsen for å beskytte norske investorer. Vilkårene kan for eksempel handle om hvilke opplysninger forvalteren skal gi investorer og myndigheter, og hvordan salget av andeler skal foregå.
Eksempel: En norsk forvalter vil selge et fond etablert utenfor EØS til profesjonelle investorer i Norge. Fondets hjemstat står på FATFs liste over land som ikke samarbeider. Da er ett av vilkårene ikke oppfylt, og Finanstilsynet kan ikke gi tillatelse.
§ 6-5 gjelder forvaltere som selv er etablert utenfor EØS, og henviser til to av vilkårene her. Andre tilsynsverktøy er § 10-1 om opplysninger og rapporter og § 10-2 om pålegg om retting. Overtredelsesgebyr etter § 9-6 viser også til denne paragrafen.
- § 6-1Melding om markedsføring i Norge av EØS-fond
- § 5-3Depotmottakerens oppgaver for alternative investeringsfond
- § 6-5Markedsføring i Norge for forvaltere etablert utenfor EØS
- § 7-1Salg av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer
- § 10-3Tilbakekall av markedsføringstillatelse