§ 7-7. Avslutning av markedsføring: utkjøp, melding og stenging av salgskanaler

Paragrafen setter rammene for en ordnet avslutning når en forvalter fra en annen EØS-stat vil slutte å markedsføre et EØS-fond i Norge. Utgangspunktet er at investorer i Norge som forvalteren vet hvem er, skal tilbys å få andelene innløst eller kjøpt tilbake uten kostnad. Tilbudet må sendes til hver enkelt, enten direkte eller gjennom tredjeparter, og det skal stå åpent i minst 30 virkedager. I tillegg må avviklingen gjøres kjent på en passende måte, også med elektroniske midler.

Fond som ikke gir andelseierne rett til å kreve innløsning, og europeiske langsiktige investeringsfond, er holdt utenfor kravet om utkjøpstilbud.

Andre ledd gir rekkefølgen. Først må opphøret meldes til Finanstilsynet. Fra den meldingen kommer, skal direkte og indirekte tilbud om å investere i fondet være stanset. Distribusjonsavtaler med tredjeparter må være endret eller avsluttet innen samme tidspunkt. Forvalteren må derfor ha ryddet i salgsleddene senest når meldingen sendes.

Investorer som blir igjen i fondet, skal få informasjonen som kapittel 4 med forskrifter krever. Fondet slipper altså ikke unna informasjonsplikten selv om markedsføringen stopper.

Paragrafen står sist i kapittel 7, etter reglene om tillatelse i § 7-1, nøkkelinformasjon i § 7-2, forretningsskikk i § 7-3, dokumentasjon i § 7-4, språk i § 7-5 og fasiliteter i § 7-6. Ordlyden i første ledd nevner alle investorer i Norge med kjent identitet, ikke bare ikke-profesjonelle. Pålegg om retting etter § 10-2 (Pålegg om retting mv.) viser til paragrafen. Eksempel: en utenlandsk forvalter trekker et fond fra Norge. Forvalteren melder opphøret til Finanstilsynet, stopper salget og endrer eller sier opp avtalen med distributøren. Investorene forvalteren kjenner til, får tilbud om utkjøp.